Stangselleri
Dette er fetteren til selleriroten, og i motsetning til den mangler stangsellerien rot og kompenserer med oppsvulmede, og svært smaksrike, bladstilker. Allerede klargjort fra naturens side til dipp, en selvsagt ingrediens i waldorfsalat og perfekt smaksforsterker i en kjøttsaus. Stangselleri er kjøtt på stilk. For noen kanskje mest kjent som rørepinnen (og desserten) i en Bloody Mary.
Tips
Ha triste og bløte selleristilker i kraften. Det gir god umamismak. Har du noen stilker til overs, kan du sette dem i et glass vann i kjøleskapet.
Holdbarhet
På mitt kjøkken er den repeterende historien at jeg kjøper inn en bunt for å lage bolognesesaus, bruker halvparten og legger resten i kjøleskapet. Det går en måned før lysten på bolognese igjen blir påtrengende, og da oppdager jeg dem der, innerst og nederst i kjøleskapet, sammensunkne og inntørkete.
Det skal mye til for at stangsellerien råtner eller mugner. Innen den tid rekker den som regel å bli nesten ugjenkjennelig trist. Men det kan skje, særlig om den ligger tett og varmt. Da trives sopp og bakterier best, og faren er stor for at den råtner eller mugner nokså fort i løpet av et par uker. Oppbevart kaldt og tett, holder den minst en måned.
Om stangsellerien er inntørket, grågrønn i fargen og dvask, gjør det ingenting. Den kan fortsatt brukes, men helst i sauser og gryteretter. I den tilstanden er den udelikat i salat eller som snacks. Har den blitt muggen eller råtten, må du skjære bort dette området med et par centimeters margin. Undersøk hver stilk nøye.
Oppbevaring
Mellom 2 og 4 °C i plast.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
