Salat
At norske restauranter langt opp på nittitallet serverte kinakål som salat, viser tydelig hvor liten plass salat har hatt i norsk matkultur. Men i våre dager har salaten fått en stor og velfortjent plass i kostholdet. Friske, ubehandlede grønnsaker er både sunt og godt.
Tips
Hvis salaten begynner å bli slapp og trist, legg bladene i isvann noen minutter, og rist godt av vannet. Da får den tilbake noe av den friske sprøheten. Kjøp deg en salatslynge. Den salaten du ikke bruker, kan du rive opp, skylle godt i kaldt vann og kjøre i salatslynga. Hell av vannet, og oppbevar salaten i salatslynga i kjøleskapet. Litt dvask salat kan rives opp og brukes i wokretter.
Omtrent alle salattyper tilhører kurvblomstfamilien, og den vanligste slekta derunder er salatslekta, som omfatter de milde og nesten litt søtlige sortene isbergsalat, romanosalat, lollo rosso og mange andre. En annen slekt er sikorislekta, som generelt er litt bitrere. Eksempler er frisé og radicchio rosso.
Holdbarhet
Helt fersk salat holder fint et par uker i kjøleskap. Særlig om den ligger i den perforerte plastemballasjen den kom i. Om du skulle være så uheldig at det har gått råte i enkelte av bladene, kan du bare fjerne disse og bruke resten. Råten er lett å se. Bladene blir brune og myke.
Den viktigste grunnen til at vi kaster mye salat, er nok først og fremst at den begynner å henge med hodet. Bladene blir slappe og litt småvisne i kanten. Dette er naturligvis på ingen måte farlig, og ofte vil selve smaken i salaten bare være enda bedre på grunn av modningen. Det er bare konsistensen som er litt udelikat.
Ferdig kuttet salat har mye dårligere holdbarhet. Det er derfor den er merket med siste forbruksdag. Om den er oppbevart riktig og behandlet forsiktig, kan den fint spises etter datostemplingen så lenge den ikke er tydelig misfarget, bløt eller råtten. Du trenger heller ikke kaste hele posen om det bare er litt av salaten som er ødelagt.
Oppbevaring
Salat oppbevares mellom 0 og 4 °C i kjøleskap, helst i perforert plast.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
