Reker
Vi nordmenn elsker reker om sommeren. Den salte, friske sjøsmaken, dill, sitron og pils eller hvitvin er jo perfekt på de nokså sjeldne solvarme ettermiddagene. Men faktisk er rekene aller best, størst og mest faste i kjøttet om vinteren.
Tips
Du kan lage din egen isboks i kjøleskapet. Få med is fra fiskedisken, og ha den i en stor boks. Legg skjellene oppå og sett på lokket. Plasser boksen nederst i kjøleskapet. Har du for mange reker igjen etter middagen, rens resten med en gang, bland med majones og godt med sitron og dill, og du har en rekesalat som holder seg fint et par–tre dager i kjøleskapet.
Alle reker begynner livet sitt som hanner, men skifter kjønn når de er mellom to og fire år gamle. Det betyr at det vi spiser, er hunnreker. Stort sett alt som fanges av reker, blir kokt umiddelbart og om bord på båten. Deretter selges de ferske eller frosne.
Holdbarhet
Etter at rekene er kokt, er holdbarheten svært begrenset. Før bakterieangrep og forråtning vil rekene rett og slett tørke ut, bli slappe, tape smak og bli melne i kjøttet. Det beste er å oppbevare rekene på is i en tett boks i kjøleskapet, slik at temperaturen holder seg nærmere null enn fire grader. Da vil holdbarheten fordobles. Ligger de lenge i kjøleskapet, mer enn fire–fem dager, vil risikoen for bederving øke betraktelig. Dette vil du kjenne som tydelig sur lukt. Disse skal kastes.
Nedfrosne og opptinte reker har noe kortere holdbarhet. Ved nedfrysning vil cellestrukturen svekkes. Dette gir en litt mindre sprø tekstur i kjøttet, og vil dessuten gjøre rekene mer utsatt for bakterieangrep.
I og med at det verste som kan skje, er at det ikke er nok reker, ender de fleste opp med å kjøpe for mye. Det beste er å ikke sette alt ut på bordet på den varme terrassen med en gang. Ta heller ut rekene i mindre porsjoner etter hvert som dere spiser. Reker som har ligget ute i sola, og deretter legges tilbake i kjøleskapet, holder maksimalt til neste dag.
Oppbevaring
0 til 4 °C. Aller helst under 2 °C.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".