Oliven
Oliven er selve symbolet på middelhavskulturen og ikke minst -kosten. Mye takket være de tyrkiske innvandrerbutikkene som dukket opp i Norge på åtti- og nittitallet, har frukten med den nokså krevende smaken blitt såpass utbredt at du i dag får tak i den i enhver dagligvarebutikk.
Tips
Oliven uten sten holder dårligere når glasset er åpnet. Har du kjøpt et stort glass og har mye igjen, kan du lage tapenade. Hermetiske oliven på olje holder lengre, også etter åpning. Pass på å etterfylle olje, så de er dekket.
Snodig nok har oliven en ting til felles med en av våre særeste nasjonalretter, nemlig lutefisken. En vanlig måte å få bort det bitre stoffet oleuropein, som fins naturlig i oliven og må fjernes for å gjøre den spiselig, er nemlig å legge den i lut. Andre metoder er salting og gjæring.
Holdbarhet
Omtrent alt du kan få kjøpt av oliven på glass i vanlig butikker i Norge, er konservert på saltlake. Glassene er hermetisert, og på grunn av det høye saltinnholdet vil innholdet kunne lagres svært lenge i uåpnet tilstand, garantert flere måneder etter utløpsdato, og også om glasset står i romtemperatur.
Problemene oppstår når du åpner glasset, og luft slipper til. Selv om saltkonsentrasjonen i laken er høy, er ikke pH-nivået særlig lavt. I tillegg vil ofte en del av olivenene flyte oppe i overflaten og være i direkte kontakt med oksygen. Dette vil gi rom for mikroorganismer og spesielt for muggsoppen til å formere seg og produsere sporer og mykotoksiner.
Ofte står det på glasset at innholdet er holdbart i to uker etter at glasset åpnes. Det kan stemme i enkelte tilfeller, men som regel er holdbarheten mye lengre. Sjekk godt etter mugg. Ser du noe, skal alt kastes. Ser du ingenting og det lukter normalt, er det bare å spise.
Oppbevaring
Uåpnet kan glasset stå i romtemperatur, åpnet skal det stå i kjøleskapet.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
