Løk
Løken er en av verdens vanligste grønnsaker og kommer i et utall former og størrelser, som rødløk, sjalottløk, stjerneløk og sølvløk. Den vanligste, og den vi tar utgangspunkt i her, heter kepaløk. Den kommer fra Sentral-Asia, og fremdeles i dag kan du finne den i vill tilstand i Usbekistan, Afghanistan og det nordvestlige Kina. For løk med grønne blader, slik som purre og vårløk, gjelder andre beskrivelser og råd.
Tips
Hvis du bare har brukt halve løken, vil du selvsagt ta vare på resten. Da gjelder ikke plastforbudet lenger. Tvert imot skal du nå pakke den godt inn i plast, så den ikke tørker ut. Bruk den likevel innen en ukes tid. Så lenge den ikke blir veldig misfarget og fortsatt lukter friskt, kan du trygt bruke den. Det samme gjelder ferdigskrelt løk.
Holdbarhet
Det er praktisk og enkelt å oppbevare løk. Den kommer med sin egen fine emballasje, de brungule og tørre ytterste lagene, og holder godt på fuktigheten. Løken tørker svært sakte, og så lenge den ikke oppbevares i plast, vil det ta svært lang tid før den mugner eller råtner. Ferdigskrelt løk har dårligere holdbarhet.
Det er ikke til å unngå at det kommer mikroorganismer med løken. Disse vil trives best i et fuktig klima og kan da angripe den. Bakterier kan forårsake råte, slik at enkelte av lagene i løken blir brune og myke. Det går helt fint å skjære bort den dårlige delen av løken, med god margin, og bruke resten. Om en begrenset del av løken er angrepet av muggsopp, kan du også skjære bort denne, med en centimeters margin, og bruke resten.
Oppbevaring
Unngå tette plastposer. Og unngå temperaturer rundt 10 °C. Da tror nemlig løken at det er på tide å spire. Det vil du helst unngå, siden den da bruker opp mye av næringsstoffene på spiringen. Du kan faktisk velge mellom romtemperatur og kjøleskapskaldt. Løken tåler begge deler godt, og gjerne i flere måneder.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
