Lam

Sauen byr rikelig på seg selv. Melken egner seg godt til ost, ulla høstes vanligvis to ganger i året, og kjøttet inngår i populære norske spesialiteter som fårikål, pinnekjøtt og fenalår. Sauene er klimaverstinger på grunn av metangassen de slipper ut, men samtidig er de billige i drift der de går og beiter på områder som ikke egner seg for annet landbruk, og de hindrer gjengroing av kulturlandskapet.

Holdbarhet

I likhet med storfe regnes ofte sau og lam som lettbedervelig mat. Uansett hvor nøye slakteren og produsenten er med rensligheten, vil det være bakterier på utsiden av kjøttet, dog ikke inni. Det er vanlig å pakke kjøttet i en oksygenfri atmosfære, der melkesyrebakterier dominerer, og da vil det gjerne lukte litt surt når du åpner pakken. Dette er helt ufarlig. La kjøttstykket ligge på kjøkkenbenken og lufte seg en liten stund, så vil det lukte friskt og normalt igjen.

Dersom kjøttet lukter tydelig surt, også etter lufting, og har en slimete overflate, har sannsynligvis de uønskede bakteriene fått overtak og blitt såpass mange at forråtningen er i gang. Dette kan skje dersom kjøttet blir liggende uåpnet lenge over datoen, eller det har ligget mye i kontakt med luft eller på for høy temperatur. Sjekk også kjøttsaften i bunnen av emballasjen. Den skal være rød og klar, ikke grå og ugjennomsiktig. (I teorien kan kjøttet bli bedervet av sykdomsfremkallende bakterier som ikke lager sur lukt, men det er ytterst sjelden at kjøtt blir infisert med slike bakterier i norsk matproduksjon.)

Hele stykker vil holde seg bra, også en god stund etter datomerkingen, og derfor er de ofte stemplet med «best før». Dårligst holder grytekjøtt eller kvernet kjøtt, som du skal være forsiktig med å spise etter siste forbruksdag, spesielt om maten skal serveres til sårbare grupper som gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Muggent kjøtt skal uansett kastes.

Oppbevaring

1 til 4 °C.

Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".