Honning
De var passe modige, og helt sikkert veldig sultne, de første menneskene som tenkte det var en god idé å forsyne seg med honningen til en sverm av tusenvis av bier. Det var vel verdt noen stikk. Dette har vi i hvert fall holdt på med lenge, og gradvis har vi tatt mer og mer kontroll over bienes liv og produksjon.
Fordi honningen ikke er kokt og tross alt ikke er desinfiserende, vil enkelte bakterier kunne overleve i den. Dette gjelder blant annet Clostridium botulinum, som biene kan få med seg fra jord og støv ute i naturen. Denne bakterien kan forårsake den alvorlige botulismen, og derfor skal ikke barn under ett år spise honning. For større barn og voksne er forekomsten av denne bakterien såpass liten i honningen at den er ufarlig for oss.
Det fins 12 000 år gamle hulemalerier av birøkting utenfor Valencia i Spania, samt 5000 år gamle steintavler i India og helleristninger i Sør-Afrika. Det er litt av en jobb biene gjør, og ikke minst er den viktig. For å produsere én kilo honning må biene besøke 20 millioner blomster, som tilsvarer omtrent 60 000 flyturer.
Holdbarhet
Honningen er bienes og bilarvenes mat. Den er energirik og holdbar, først og fremst på grunn av det høye sukkerinnholdet. Det er rundt 80 % sukker i honning, både glukose, fruktose, rørsukker og andre sukkerarter. Når biene samler inn nektar fra blomstene, tilsetter de enzymer som blant annet omsetter druesukker i druesukkersyre og hydrogenperoksid. Dette er antimikrobielle stoffer som gjør livet surt, bokstavelig talt, for bakterier og sopp. Honning har lav pH, og har opp gjennom historien blitt brukt til desinfisering av sår og etter sigende til balsamering av blant annet Aleksander den store.
Hvis honningen oppbevares tett, kan den visst vare evig. Nå er evighet en nokså filosofisk størrelse og ikke så interessant i vårt kjøkkenperspektiv. Uansett, det skal svært mye til for at honningen blir dårlig. Står honningen mye åpnet, vil den suge til seg fuktighet fra luften, og om du stikker fingeren eller smørkniven oppi honningen, kan du klare å infisere den med bakterier, men det er liten grunn til å bekymre seg for dette.
Mer sannsynlig er det at honningen kan sukre seg, eller krystallisere. Honning er en overmettet blanding av sukker og vann, og glukosen vil ha en tendens til å ville lage krystaller. Vannet og fruktosen motvirker dette, men på lave temperaturer vil krystalliseringen skje raskere. Honningen vil derfor trives best i et ganske varmt skap.
Oppbevaring
Tett, tørt og romtemperatur (eller litt varmere om du har et slikt sted på kjøkkenet).
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
