Hodekål
Norges nasjonalrett nummer en er fårikål, avgjorde det norske folk i 1972, i skarp konkurranse med kjøttkaker. I 2014 forsvarte fårikål tittelen, denne gang med klarere margin til de samme kjøttkakene. Ikke rart fårikålen vant. Både sau og kål har lange tradisjoner her til lands.
Tips
Kålhodene er ofte veldig store, og det er vanlig å sitte igjen med et halvt eller kvart hode du ikke bruker. Legg dette i plast før du putter det i kjøleskapet. Hvis ikke, vil det tørke ut raskt. Imidlertid risikerer du også at det tette og fuktige klimaet i plastposen kan fremskynde råte, så bruk kålen innen noen dager. Et annet tips for rester av hodekål er å lage kålsalat eller ekte fermentert surkål. Perfekt til gode pølser.
Når vi snakker om kål, mener vi som regel hodekål, selv om den enorme kålfamilien omfatter mange og nokså forskjellige vekster, som brokkoli, grønnkål, kålrot og rosenkål. Det som står her om hodekål, gjelder også for rødkål, savoykål, spisskål og andre liknende hodekåltyper.
Holdbarhet
All mat som har lange tradisjoner i Norge, har det til felles at den har vært lett å lagre eller konservere. Naturlig nok, med kort vekstsesong og lang vinter. Høst- og vinterkål er en av grønnsakene med best lagringsevne og holdbarhet, gjerne i fire–fem måneder ved kjølig lagring. Dette skyldes blant annet det tynne vokslaget på bladene (som ikke er farlig). Sommerkålen har betydelig dårligere lagringsevne og vil fortere visne og bli utsatt for råte.
Det geniale med hodekålen er alle lagene med blader innover. Dersom de ytterste har begynt å visne, eller bakterier har satt i gang råteangrep slik at bladene blir brune og myke, er det bare å rive av med en centimeters margin og spise resten. Sjekk at det lukter friskt, og ikke beskt.
Oppbevaring
Hodekålen tåler dårlig å lagres i romtemperatur. Da tørker den fort ut, bladene visner, og det kan gå råte i den. Pass på at den har det så kjølig som mulig, 0 til 4 °C, altså i kjøleskapet. Hold den unna etylenproduserende mat, som eple, banan og tomat.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
