Grøt
Brød og grøt kan sies å være de to pilarene sivilisasjonen vår er bygget på (noen vil hevde at øl er den tredje), ettersom dette er de to eldste måtene å lage mat av kornet som de tidligste jordbruksamfunnene produserte.
Tips:
Har du en stor gryte med grøt, kan du kjøle den ned raskere om du setter den i kaldt vann i vasken. Har du en liten grøtrest til overs blir det veldig gode pannekaker eller vafler hvis du blander inn et par egg og litt banan eller bær i røren.
Brødet kom antakeligvis lenge før grøten, siden man kunne steke det rett på bålet. Gryta ble funnet opp en god stund senere. Det fins utallige varianter av grøt – havregrøt, risgrøt, semulegrøt, maisgrøt, byggrøt, bokhvetegrøt, ruggrøt, quinoagrøt og så videre. Alt av korn har sin grøt, et eller annet sted i verden.
Holdbarhet
Det smarte med grøt er jo at kornene som man lager grøten av, har svært god holdbarhet. Idet grøten er kokt, reduseres imidlertid holdbarheten. De aller fleste bakterier og muggsopp som befinner seg i kornet, vil drepes under kokingen, så kokt grøt holder seg helt fint i kjøleskapet i flere dager. Likevel kan grøtrestene du har plassert i kjøleskapet, mugne eller bli såpass infisert av bakterier at det vil lukte ubehagelig surt. Da bør du kaste den.
Sjansen er dog større for at grøten innen den tid er skikkelig inntørket og lite appetittlig. I så fall – hvis den lukter normalt – blir den som ny hvis du gir den et skikkelig oppkok med en dæsj melk eller vann.
Det er en mikroskopisk, dog likevel reell mulighet for at grøtrestene kan gi deg matforgiftning. Dette skyldes spesielt bakterien B. cereus (se s. xx), som ikke dør ved koking, og avgir sporer som kan produsere giftstoffer dersom du lar grøtrestene stå altfor lenge i romtemperatur. Det er imidlertid ingen grunn til å bekymre deg for dette, så lenge du ikke lar grøten stå i timevis på kjøkkenbenken.
Oppbevaring
Plasser grøtrestene tildekket i kjøleskapet på 4 °C når grøten er romtemperert.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
