Blåskjell

Skjell er noe av den friskeste og mest appetittlige sjømaten man kan få i seg, og dessuten full av viktige næringsstoffer.

Holdbarhet

De fleste vet at man ikke skal spise blåskjell som er forgiftet av alger. Det som skjer, er at alger angriper skjellene og produserer hovedsakelig tre typer giftstoffer som sprer seg inn i muslingen. Disse giftstoffene blir ikke borte ved damping og kan forårsake svært ubehagelig matforgiftning. Om blåskjellene i et område er fri for disse algegiftene, gjelder det også andre skjell i samme område, for eksempel kamskjell, østers og oskjell. Dette har ingenting med holdbarhet å gjøre. Skjellene er like dårlige om de er dagsferske eller en uke gamle. Skjell du får kjøpt i butikken, er imidlertid testet og garantert fri for algegift.

Fra de sankes er blåskjellene faktisk ganske holdbare. Lagret på optimal temperatur, som er ned mot null grader på is, kan de holde seg fint i ti dager eller mer. Selv østers holder seg også ganske lenge, normalt en ukes tid, mens kamskjell har noe dårligere holdbarhet, tre–fire dager. I vanlig kjøleskapstemperatur på 4 °C må du nok halvere holdbarheten.

Fordelen med å vurdere om blåskjell og andre skjell fortsatt kan spises eller ikke, er at de alltid skal være levende før du tilbereder dem, uansett om de skal spises rå, dampet eller stekt. Derfor vil det verken forekomme modning eller forråtning. Sjekk hvert enkelt skjell. De skjellene som har åpnet seg, kan du kakke forsiktig på benken. Om de ikke lukker seg igjen etter en liten stund, er de døde og skal kastes. Skjell som ikke åpner seg når du damper dem, skal du heller ikke spise.   

Frosne skjell er ikke helt det samme som ferske, men fungerer fint for eksempel på pizza og i pasta når de uansett skal stekes eller kokes. I fryseren holder de i månedsvis, men så fort de tines, reduseres holdbarheten til ganske få dager.

Oppbevaring

0 til 4 °C. Aller helst under 2 °C.

Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".