Banan

Den gror på bananpalmen, som snodig nok klassifiseres som en urt. Banan-Matthiessen slet med salget da han begynte å importere den for litt over hundre år siden, men i dag er banan den frukten vi spiser mest av, cirka 17 kilo hver i året, eller to i uka. Ikke så rart, kanskje. Den er enkel å ha med seg i veska på trening og jobb, siden den kommer i sin egen naturlige emballasje, og gir mye energi. Det skal sies at den ellers bare er middels næringsrik.  

Holdbarhet

Alle kjenner godt de store forvandlingene bananen gjennomgår. Først er den helt hard og grønn, og de som har smakt en umoden banan, har nok blitt overrasket over hvor surt og tørt den smaker, i og med at den senere, etter hvert som den blir mørkere gul, smaker søtere og søtere. Kjøttet blir også saftigere etter hvert som bananen skifter farge.

Jo eldre bananen blir, jo brunere blir den, og til slutt skifter den farge til sort. Dette er ikke farlig. Innholdet i bananen er sterilt på grunn av skallet som fungerer som en perfekt innpakning. Med mindre det er rifter eller åpninger i skallet, er innholdet ikke angrepet av bakterier eller mugg. Det eneste som skjer, er at bananen blir litt ekkel, i hvert fall hvis selve kjøttet har begynt å bli gråbrunt, samt at fruktkjøttet har en tendens til å smake litt melent. 

Rent teknisk kan man si at bananen ruster. Den er et selvforskyldt offer for oksidasjon, fordi den selv produserer etylengass, et vekstregulerende hormon som fremmer modningen. Hold den derfor atskilt fra annen etylenproduserende frukt som eple og tomat. Bananer holder i flere uker etter at de begynner å få brune flekker. Sjekk at det ikke er sprekker i skallet, og at den ikke har begynt å råtne eller mugne. Da må den kastes.

Oppbevaring

14 til 16 °C. Sliter du med at bananene blir fort brune, kan du lagre dem i plast, og gjerne litt kjølig, men altså ikke under 14 °C. Da blir den grå i skallet. Spis den romtemperert, da smaker den mer og søtere.

Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".