Tall og fakta

Matsvinnet i matbransjen utgjorde totalt 173 100 tonn i 2021 som utgjør et årlig klimaavtrykk på ca. 0,5 millioner tonn CO2-ekv og et økonomisk tap på ca. 8 milliarder kroner. Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, som er utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet 450 000 tonn spiselig mat i Norge fra jordbruk, sjømatindustri, mat- og serveringsbransje, undervisnings- og omsorgssektoren og husholdningene i 2020/2021. Fordelt per ledd i verdikjeden har dagligvarehandelen redusert med 19 %, grossistleddet med 32 % og servering 17 %, disse har allerede nådd delmålet om 15 % reduksjon innen 2020, mens matindustrien har redusert med 6 % og ligger etter.

Les mer om resultatene fra kartleggingen her

For husholdningsleddet er måltidsrester, frukt og grønt og bakervarer de dominerende varegruppene, hos grossist frisk frukt og grønnsaker og i dagligvarehandelen står ferske bakervarer og frisk frukt og grønnsaker for store deler av matsvinnet. I matindustrien er matsvinnet i større grad fordelt mellom ulike varegrupper, men her er blant annet drikkevarer, kjøtt og frukt/grønnsaker store varegrupper.

Forbrukerundersøkelsene viser at de viktigste årsakene til matkasting er at maten glemmes i kjøleskapet og at den er utgått på dato. Videre er tilgjengelig tid/livssituasjon avgjørende for våre matkastevaner: De yngre (<40 år), de som bor alene, småbarnsfamilier og unge par kaster mest. De eldre (>65 år) kaster desidert minst.

Hva blir viktig fremover?

Selv om matbransjen samlet nesten nådde det første delmålet i bransjeavtalen (-15 % innen 2020), viser rapporten også at det må jobbes målrettet og intensivt for å imøtekomme bransjeavtalen, ettersom målene i bransjeavtalen intensiveres frem mot 2025 (30 %) og 2030 (50 %).

• Det bør jobbes med de store varegruppene målt i volum på tvers av verdikjeden: frukt/grønnsaker og brød/bakervarer
• Mat må ikke brukes som hyllevarmere på hotellbuffet og i butikk/bakeri
• Det må bli større forbrukeraksept for et smalere utvalg mot slutten av åpningstiden i butikk og på buffet
• Fri retur på brød og frukt og grønt bør utfordres
• Økt transparens mellom leverandør og kunde for mer presis planlegging, slik at det er mulig å følge varen ut til forbruker
• Mer fleksibel håndtering av fordeling av holdbarhet mellom leverandør, grossist og dagligvarekjede når varer har god restholdbarhet
• Mer mat må doneres til matsentralene. 2000 tonn mat omfordeles i dag fra matindustri, mao. stort potensial her
• Bærekraftige løsninger og felles tiltak mot matsvinn bør vektlegges i anbudsprosesser og innkjøp
• Mer fokus på snål frukt og grønt i butikk og på spisesteder og sikre forbrukeraksept for dette. Senke kvalitetskrav som går på form og størrelse

Kartlegging av matsvinnet viser at «utgått på dato» er hovedårsaken til at matsvinn oppstår i alle ledd. I arbeidet med bedriftene fokuseres det på å utvikle tiltak som retter seg mot de egentlige årsakene til at mat kastes.

Myndighetene bør fokusere på kunnskapsheving i skoler i barnehager, da mye tyder på et stort kunnskapshull blant barn og unge knyttet til generell matkunnskap og ressursutnyttelse. Ved å fokusere mer på råvarekvalitet, bruk av sansene og oppbevaring/lagring av mat i fagene mat og helse på grunnskolen og matfaglig utdanning på videregående skole, er det mulig å tilrettelegge for mindre matkasting blant kommende generasjoner.