Raskere melk fra meieri til butikk gir mindre matsvinn
Det er ressurskrevende å produsere melk og derfor ikke bærekraftig at den går til spille pga. dato. Gjennom endringer i verdikjeden har TINE lykkes med å forlenge holdbarheten på melken og ser allerede at svinnet har gått ned.
Gjennom prosjektet "Ferskere melk" har TINE gjennomført mange tiltak for å øke presisjonen i prognose, planlegging og gjennomføring.
″Gjennom dette prosjektet har vi lykkes med å bygge ned sikkerhetslageret på våre anlegg og samtidig fått melken raskere levert til butikk. I tillegg har vi innført dynamisk holdbarhet og mer fleksible produksjonsdager.″Julien Kerob,TINE
Positive resultater i hele verdikjeden
Fra 2016 til i dag viser TINEs kartlegging at det interne svinnet på melk har blitt redusert med 70 prosent eller 160.000 liter. Dagligvarebutikkene mottar nå melk med 4 dager lengre holdbarhet. Tidligere forskningsprosjekter har vist at økt holdbarhet for ferske produkter har stor effekt på svinnet i butikk. Utviklingen for flytende meieri i dagligvarehandel viser en reduksjon på 29 prosent fra 2015-2017.
″Basert på erfaringer fra ferske produkter med forlenget holdbarhet, kan vi forhåpentligvis se en positiv effekt fremover med redusert matsvinn fra flytende meieri i butikk.″Aina Stensgård, Østfoldforskning
Det er fremdeles forbrukerne som kaster mest mat, og selv om det ikke finnes tall på flytende matsvinn fra husholdningene, kan vi anta at forbruker også kaster melk pga. utløpt holdbarhetsdato. Dette viser også spørreundersøkelser blant forbrukere, der 20 prosent oppga å ha kastet melk eller fløte den siste uken i 2018.
″TINE-melken, som forbruker kjøper i dag, har 3-4 dagers lenger holdbarhet sammenliknet med i 2016, noe som bør bidra til at mindre melk helles ut i avløpet som følge av utløpt holdbarhet″Julien Kerob, TINE
Supplerende holdbarhet gir endret forbrukeradferd
I siste kartleggingsrapport fra Østfoldforskning/Matvett viser resultatene at supplerende holdbarhetsmerking med "Best før- Ofte god etter", som matbransjen og også TINE har iverksatt, bærer frukter. Blant forbrukerne som oppgir holdbarhetsdato som viktigste årsak til at de kaster mat, ser vi at det kun er 16 prosent som kaster meieriprodukter som yoghurt og rømme sammenlignet med 44 prosent i 2017.
Matsvinnkalkulator beregner effekten
Matvett har lansert en matsvinnkalkulator som beregner effekten av tiltakene bedriftene iverksetter. Kalkulatoren er tilgjengelig for bransjen og ligger åpen på matvett.no/bransje. I følge kalkulatoren vil TINE spare klimaet for 225 000 kg CO2-ekv. ved å kaste 160 000 liter mindre melk. I tillegg kan bedriften selge melk for nesten 3 millioner kroner som ellers hadde blitt kastet, ifølge Matvett.
Effekten ved redusert svinn fra melk:
| Liter | 160 000 |
| Kroner | 3 000 000 |
| CO2 ekvivalenter | 225 000 |
Fortsatt arbeid som gjenstår
TINEs målsetning om å halvere matsvinnet innen 2030 er i ferd med å feste seg i ryggmargen til selskapet. Totalt har internt matsvinn i TINE blitt redusert med 23 prosent fra 2017 til 2018. Ansatte er positive og ønsker å engasjere seg i arbeidet, men i følge Kerob er det fortsatt mye arbeid som gjenstår.
″Vi skal fortsette med å lete etter forbedringsområder internt og i resten av verdikjeden. Vi skal bli flinkere til å inspirere hverandre, men også kunder og forbrukere ved å være rause med å dele resultater og feire små seire med de ansatte.″Julien, TINE