Oslo Entreprenørskapsliga har gjennomført Matvett-oppdraget!
"Hvordan kan kommunene påvirke innbyggerne til atferdsendring som bidrar til å kaste mindre mat?" Det var oppdraget et utvalg studenter skulle løse i løpet av to uker med Oslo Entreprenørskapsliga. Vi har fått servert mange spennende forslag til løsninger.
I høst har Matvett vært oppdragsgiver for 65 studenter fra ulike høyskoler og universiteter som har deltatt på Ungt Entreprenørskap Oslos (UEO) initiativ med Oslo Entreprenørskapsliga. Hensikten med ligaen er å gi studenter fra ulike fagkretser en unik mulighet til å jobbe sammen om å løse ulike komplekse utfordringer. I løpet av to uker har de samarbeidet i tverrfaglige team og utviklet ideer som kan bidra til spennende løsninger med bistand fra UEO. Dette programmet har forhåpentligvis ikke bare gitt dem innsikt i å tenke innovativt for fremtiden, men også verdifull erfaring som er direkte relevant for arbeidslivet.
Oppdraget
Matsvinn er en av de største klima- og miljøutfordringene vi står overfor i dag. Hvert år kaster hver nordmann i snitt 35 kg mat, noe som ikke bare legger press på klima- og miljø, men som også går utover husholdningsøkonomien. Å endre folks atferd når det gjelder matsvinn er komplekst – det handler om vaner, holdninger og kunnskap. Kommunene spiller en nøkkelrolle i dette, ettersom de har flere kontaktpunkter med innbyggerne, blant annet gjennom skoler, helsetjenester og avfallshåndtering. Med det som bakgrunn ønsket Matvett å få forslag til hvordan kommunene kan påvirke innbyggerne til adferdsendring som bidrar til at de kaster mindre mat.
Programprosessen
Studentene skulle gjennom en såkalt Frontrunner-prosess som besto av fire ulike faser i løpet av prosjektet; Forstå, innsikt, ideutvikling og løsning, og startet fase en med å få oppdraget presentert av Matvett, med utdypende informasjon om matsvinn og utfordringene knyttet til å engasjere kommunene mer systematisk.
I innsiktsfasen hadde studentene utviklet ulike personas for å komme tettere på både primærmålgruppen (kommunene) og sekundærmålgruppen (innbyggerne). De fikk også utdypende informasjon og perspektiver fra eksterne ressurser med ekspertise på matsvinn, matavfall og forbrukeradferd i form av to pressekonferanser.
I løpet av ideutviklingsfasen måtte studentene gjennomføre en syretest sammen med en forretningsutvikler for å sjekke ut om ideer til løsning var mulige å sette ut i livet. Matvett og resten av ressursapparatet fikk presentert endelige forslag til løsninger på Sentralen på programmets siste dag.
Gruppene la frem mange ulike konkrete forslag til hvordan kommunene i større grad kan kommunisere direkte med innbyggerne. Vi gleder oss til å se nærmere på løsningsforslagene og hvordan vi kan dele innsikt og ideer med kommune-Norge. Nedenfor følger en liste over bidragene.
Løsningsforslagene:
- Matskatt – Kommunen inviterer barnehager til konkurranse om å ha minst mulig matsvinn
- App/AI-generert ukeplanlegger for hele familien som kan promoteres fra kommune
- Matsmart-posen til innbyggerne som kun skal brukes til matsvinn, med QR-kode til informasjon og veiledning fra kommunen
- Matnudge – Kommunen bruker innsamlet data over innbyggernes matsvinn til å nudge dem på hva de kan spare av penger og miljø på å ikke kaste mat
- Operasjon Matsvinn – Kommunene inviterer skolene til å gjennomføre en dag med matsvinnforebyggende aktiviteter for elevene
- Matredderen Eppo – kampanje mot småbarnsforeldre og barn som kommuner kan gjennomføre for å skape bevissthet
- Matvinn-app fra kommunen, med individuell oversikt over matsvinndata som er skannet på avfallsstasjonen via en NFC-tag på posene. Dette gir innbyggerne oversikt, de kan delta i konkurranser og oppnå lavere gebyr eller belønning
- Matuka – kommunen inviterer til konkurranser og faglige aktiviteter på skolen og i hjemmene