25 prosent reduksjon i matsvinnet fra matbransjen
Oppdaterte kartleggingsresultater (2022) viser at matsvinnet i mat- og serveringsbransjen er redusert med 25 prosent målt i kg per innbygger fra 2015 til 2022. Dette er en bedring på ni prosent sammenlignet med 2015-2021 og betyr at bransjen er på god vei til å nå neste delmål i bransjeavtalen om 30 prosent reduksjon innen utløpet av 2025.
Det foreligger ikke en like omfattende kartleggingsrapport av matsvinnet i 2022 som for tidligere år, men i stedet korte oppsummeringer for de ulike sektorene i mat- og serveringsbransjen. En mer helhetlig rapportering vil foreligge ved neste hovedrapportering i 2025. Faktaarkene for hver sektor er utarbeidet av Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) på vegne av Matvett.
Kartleggingen av matsvinnet i mat- og serveringsbransjen viser at matsvinnet er redusert med 25 prosent målt i kg/innbygger fra 2015-2022. Matsvinnet utgjorde totalt for alle sektorer:
- 155 200 tonn
- 0,45 millioner tonn CO2-ekvivalenter
- Et økonomisk tap på ca. 6,9 milliarder kroner
Resultater 2015-2022:
- Matindustrien har redusert matsvinnet i tonn med 20 prosent siden 2015, matsvinnet i 2022 er på 71 900 tonn. Klimaavtrykket er redusert med 20 prosent, mens det økonomiske tapet er redusert med 27 prosent. De største varegruppene målt i tonn er frossen frukt og grønt (28 %), drikkevarer (16 %) og frisk frukt og grønt (14 %), mens de minste varegruppene er egg, ost og diverse meierivarer.
- Grossistleddet har redusert matsvinnet i tonn med 26 prosent. Klimaavtrykket er redusert med 12 prosent, mens det økonomiske tapet er redusert med 3 prosent. Den største varegruppen er frisk frukt og grønt (85 prosent), mens de minste varegruppene er egg, frossen mat og kjøtt.
- Dagligvarehandelen har redusert matsvinnet i tonn med 33 prosent siden 2015, matsvinnet i 2022 er på 55 500 tonn. Klimaavtrykket er redusert med 42 prosent, mens det økonomiske tapet er redusert med 39 prosent. De største varegruppene er bakervarer og frisk frukt og grønt (begge 38 prosent), mens de minste varegruppene er egg, frossen mat og fisk.
- For kiosk/bensin/service (KBS) er matsvinnet redusert med 36 prosent siden 2018. De største varegruppene er fersk ferdigmat (pølser, sandwich o.l.) samt bakervarer (boller o.l.) (hhv. 41 prosent og 37 prosent), mens de minste varegruppene er egg og meieri.
- Serveringsbransjen har redusert matsvinnet i tonn med 13 prosent siden 2017, matsvinnet i 2022 er på 17 504 tonn med et estimert klimaavtrykk på 63 000 tonn CO2-ekvivalenter og et økonomisk tap på ca. 0,9 Milliarder NOK. De største varegruppene i serveringsbransjen er blandingsretter, frukt og grønt samt brød og bakervarer.
″Det er gledelig å se at matsvinnet fortsatt er på vei ned i mat- og serveringsbransjen og at matindustrien som tidligere har ligget lengre bak delmålet på 30 % innen 2025 under bransjeavtalen, nå også viser en betydelig reduksjon. Vi ser mange gode eksempler på hardt arbeid, mer bevissthet og samarbeid i verdikjeden som viser seg å gi gode resultater. Fremover blir det spennende å se hvordan myndighetene velger å realisere anbefalingene til Matsvinnutvalget og deres 35 foreslåtte matsvinntiltak.″Anne-Grete Haugen, Daglig leder i Matvett
Kommentarer til resultater fra 2021-2022:
I matindustrien henger reduksjonen i mengde matsvinn fra 2021 til 2022 delvis sammen med at etterspørselen (og dermed produksjonen) er mer normalisert og forutsigbar etter pandemiårene 2020 og 2021. For de rapporterende bedriftene har også økt fokus på interne rutiner, optimering av produksjonsprosess, produksjonsplanlegging og lagerrutiner samt donasjon av mat bidratt til redusert matsvinn.
Hovedårsaken til økt matsvinn fra 2021 til 2022 i grossistleddet var utfordringer knyttet til råvarekvalitet for frukt og grønnsaker. Totalt gjennom perioden er matsvinnet likevel redusert på grunn av økt fokus på interne rutiner, interne handlingsplaner og hyppigere internrapportering av matsvinn i bedriftene. I tillegg oppgir flere av grossistlagrene økt samarbeid med matsentralene for redistribusjon av overskuddsmat.
Hovedårsakene til redusert mengde matsvinn i dagligvarehandelen er nedprising av varer rett før utløpsdato, tilpasset vareutvalg og økt fokus på prognoser og bestillingsrutiner. Etter at flere kjeder innførte nedprising av brød og bakervarer har matsvinnet for denne varegruppen også blitt betydelig redusert fra 2021 til 2022.
I serveringsbransjen økte matsvinnet fra 2021 til 2022, hvilket skyldes mer normal aktivitet i bransjen fra 2022 etter pandemiårene 2020 og 2021. I tillegg har omsetningen for de tre bransjesegmentene økt med over 30 % fra 2017 til 20221, hvilket også fører til økning i estimert mengde matsvinn da omsetningen i bransjen brukes som oppskaleringsgrunnlag. Selv om matsvinnet er økt det siste året, er matsvinnet redusert med 13 % over perioden totalt sett. Reduksjonen er knyttet til økt fokus på interne rutiner, menyplanlegging og måling og rapportering av matsvinn, samt gjenbruk av overskuddsmat og salg av mat via alternative salgskanaler.
For mer informasjon om resultatene, se faktaarkene nedenfor. Mer informasjon om matsvinnårsaker og barrierer i de ulike sektorene finnes i rapporten fra Matsvinnutvalget.