Matsvinnet i Norge er redusert med 12 prosent
Ferske resultater fra kartleggingsarbeidet viser at mengde matsvinn per innbygger fra matbransjen er redusert med 12 prosent fra 2015-2019. Klimafotavtrykket og det økonomiske tapet er redusert i alle ledd og mest i dagligvarehandelen da nedgangen der er størst for varegrupper som f.eks. kjøttvarer, meieri og ferdigmat.

Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, som er utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet minimum 417 000 tonn spiselig mat i Norge i 2019. Dette tilsvarer ca. 78 kg per innbygger per år og et økonomisk tap på ca. 20,7 milliarder NOK og 1,26 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Husholdningsleddet står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (55 %), etterfulgt av matindustrien (22 %), dagligvarehandelen (15 %), hotell, kantiner, restaurant, offentlig og KBS (7%) og grossistleddet (1 %). Matsvinn fra serveringsbransjen er inkludert som resultat av det fireårige KuttMatsvinn2020-prosjektet som nylig ble avsluttet.
Matsvinnet i matbransjen fortsetter å gå ned
Fra 2015 til 2019 er matsvinnet i matbransjen redusert med 12 % i kilo pr innbygger. Fordelt pr ledd i verdikjeden, så har dagligvarehandelen redusert med 17 %, grossist leddet med 28 %, disse har allerede nådd delmålet om 15 % reduksjon, mens matindustrien (-7 %) har litt lenger vei å gå for å nå målet i 2020.
Les mer om resultatene fra kartleggingen her.
″Det er positivt å se at matsvinnet fortsetter å gå ned samtidig som klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i matbransjen viser større reduksjon og matbransjen er dermed i rute om å nå første delmålet i Bransjeavtalen om 15 % reduksjon.″Forsker Aina Stensgård i NORSUS
Pandemien påvirker forbrukerne til å kaste mindre fremover
Resultater fra undersøkelser av forbrukeratferd viser at 1 av 3 vil kaste mindre mat fremover som følge av pandemien. og fordi vi oppgir å handle sjeldnere og ta bedre vare på restene, kan pandemien ha positiv innvirkning på matsvinnet også i husholdningsleddet. Av bransjetiltak som forbruker oppgir selv at bidrar til mindre matskasting, er flere dagers holdbarhet og tilleggsmerking på produktene som "best før – ofte god etter" blant de viktigste. Kartleggingen viser også at det er noen store varegrupper vi kaster betydelig mer av; "gryterester fra kjøleskap (+10 %) og friske grønnsaker (+11 %). Det er barnefamilier med to jobber, god råd og dårlig tid som kaster mest mat. Nullkasteren er godt voksen (60-75), bor i par og uten barn.
Behov for mer effektive tiltak og forbrukerne må med
Halvering av matsvinnet mot 2030 krever økt innsats i alle ledd. For bedre å kunne ruste bedriftene mot 2030, har Matvett sammen med Opinion sett på hvilke trender og drivkrefter som vil være med å forme hvordan vi skal produsere, tilberede og selge mat i fremtiden og hvilke mulige scenarier som vil kunne bli gjeldende. Målet er å gi inspirasjon til å tenke nytt og modig på hvilke forebyggende tiltak som vil monne nok til å halvere matsvinnet. Denne studien publiseres ila første kvartal 2022.