Matsvinnavtalen er en suksess

"Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn" ble signert av fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner i juni i fjor. Siden har over 60 bedrifter sluttet seg til og forpliktet seg til å måle og rapportere både på omfanget av matsvinn og tiltak som er gjennomført. "Vi kaster for mye mat. Det er dårlig ressursutnyttelse, dårlig for klimaet og dårlig for lommeboka", sier statsråd Ola Elvestuen. "Jeg synes det er oppmuntrende å se at bransjen går foran og viser at de vil og kan kutte matsvinnet, bransjeavtalen er en suksess", sier statsråden.

Om avtalen

Det kastes minimum 350 000 tonn fullt brukbar mat i Norge hvert år. Godt over halvparten av dette kastes hjemme i husholdningene. Siste rapportering viser at det totale matsvinnet i Norge er redusert med 14 prosent målt i kg per innbygger siden 2010. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil målsetningene i bransjeavtalen være innenfor rekkevidde.

I følge «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» skal myndighetene kartlegge matsvinn fra forbrukere, mens myndigheter og matbransje sammen skal utføre tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat. Matbransjen skal koordinere kartlegging og rapportering fra sine bedrifter, mens myndighetene skal sammenstille nasjonal statistikk.

Mange milepæler nådd i hele verdikjeden

Alle dagligvarekjedene har allerede sluttet seg til avtalen og matindustribedriftene som har signert representerer over 50 prosent av omsetningen i denne sektoren. For hotellsektoren er andelen 45 prosent. Dette gir et viktig signal om at matbransjen ønsker å gjøre sitt for å bidra til at matsvinnet i Norge halveres innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål. Mange virksomheter har satt seg mer ambisiøse mål og benytter matsvinn som et konkurransefortrinn for å vise sitt samfunnsansvar.

Flere kommuner kommer på banen. Blant de 1600 serveringsstedene som er med i bransjeprosjektet KuttMatsvinn2020 inn mot serveringsbransjen, er både sentralkjøkken, sykehjem, skoler og barnehager representert. Dette viser at også offentlige virksomheter ønsker å være med på dugnaden for å redusere matsvinnet.

Ett år etter avtalen ble signert viser resultatene at alle sektorer jobber aktivt med kartlegging og tiltak. Både sjømatindustrien og primærnæring for landbruk er også godt i gang med prosjekter for å få oversikt over omfanget matsvinn og årsakene til at det oppstår. Dette er helt nødvendig for å iverksette tiltak som bidrar til varige, systematiske endringer.

Modell for lignende internasjonale avtaler

Det gode samarbeidet mellom bransje og myndigheter på matsvinn har vekket internasjonal interesse og «den norske modellen» har blitt brukt som utgangspunkt for lignende bransjeavtaler både i Nederland og Finland.