Matsvinn totalt redusert med 10 prosent
Regjeringen har sammen med matbransjen et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Resultatene så langt viser at det kastes om lag ti prosent mindre mat enn i 2015 totalt sett for alle ledd, inkl. husholdningene. I desember 2021 arrangerte partene i avtalen en konferanse for å presentere resultatene og diskutere veien videre.
For første gang er omfanget og mengden matsvinn kartlagt i alle sektorer i verdikjeden for mat. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020. Det betyr en total reduksjon på ca. ti prosent fra 2015. Flere sektorer har nådd det første delmålet i Bransjeavtalen som var på 15 % reduksjon innen 2020 og det er flere årsaker til at målsetningen totalt ikke er oppnådd. For eksempel har forbrukerleddet kun redusert matsvinnet sitt med 6 % og to nye sektorer (sjømat og landbruket) har ikke kartlagt matsvinnet sitt før i 2020. Dessuten har pandemien ført til høyere produksjon på matindustrileddet. Det er også langt flere bedrifter som rapporterer matsvinndata i 2020 enn i 2015.
Konferanse med tre statsråder
8. desember arrangerte partene i Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn en konferanse for å presentere resultatene og diskutere hva som må til for å nå halveringsmålet innen 2030. Tre statsråder og sentrale aktører fra avtalearbeidet deltok med innlegg og i samtaler på konferansen som ble strømmet fra Marmorhallen hos Klima- og miljødepartementet. Konferansen kan ses i opptak her.
″Matsvinn er mer enn spiselig mat som blir avfall. Det er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja. De som produserer, behandler, selger og serverer maten i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep, i tillegg til at du og jeg må bli flinkere. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er vårt sterkeste virkemiddel for å få til dette.″Espen Barth Eide, Klima- og miljøminister
Hele verdikjeden representert i rapporten
I store deler av matbransjen var både omfang og sammensetning av matsvinn kartlagt før bransjeavtalen ble inngått. I jordbruket og sjømatsektoren har kartlegging av matsvinn og etablering av metoder for innsamling av data og beregning av årlige mengder vært et større nybrottsarbeid. Konkrete og relevante tiltak mot matsvinn er noe den enkelte produksjonssektor selv må identifisere og gjennomføre, ut fra sine behov og problemstillinger. Hovedrapporten gir et sammendrag av resultatene. Utfyllende informasjon og nærmere beskrivelser er å finne i de tre sektorrapportene som er levert av Matvett/NORSUS, Landbruksdirektoratet og SINTEF Ocean, som til sammen representerer matbransjen.
″Naturressursene er selve grunnlaget for velferden vår, og vi jobber hele tiden for å gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Ett viktig grep vi kan ta for miljøet er å hindre matsvinn. Det at jordbruks- og sjømatsektoren nå har rapportert inn statistikk på matsvinn for første gang, er et stort skritt i riktig retning″Bjørnar Skjæran, Fiskeri- og havminister
Mange milepæler nådd
107 bedrifter har til nå sluttet seg til bransjeavtalen gjennom en tilslutningserklæring. Disse bedriftene rapporterer data om matsvinn årlig og jobber målrettet for å kutte matsvinn i egen bedrift og i samarbeid med andre. Mange effektive tiltak er innført. Det gjelder både interne forbedringer i bedriftene og bedre tilrettelegging for at forbrukerne skal kaste mindre mat. Eksempler på dette er lengre holdbarhet på mange produkter, bedre emballasje, tilpassede pakningsstørrelser og supplerende holdbarhetsmerking. Donasjon av mat gjennom landets åtte matsentraler har vært et viktig reduksjonstiltak for mange bedrifter. Samarbeidet i bransjeavtalen har bidratt til et styrket apparat for matsentralene og at langt flere bedrifter har kunnet donere mat til mennesker som trenger det.
″Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er et unikt samarbeid der det offentlige og private jobber tett sammen for å forebygge og redusere matsvinn. Innsatsen er et viktig steg i riktig retning, men vi er ikke i mål. Derfor må arbeidet fortsette med full styrke″Sandra Borch, Landbruks- og matminister
Målrettet offentlig og privat innsats
Matbransjen er godt i gang med å kutte matsvinn, selv om mye gjenstår. Forbrukerne har kastet seks prosent mindre mat de siste årene, men står fremdeles for 48 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge.
″Det er viktig med god offentlig og privat innsats for å bevisstgjøre og bygge kunnskap om matsvinn i befolkningen. For å oppnå gode resultater i årene som kommer, er vi avhengige av et fortsatt godt samspill og gjensidig tillit mellom myndigheter og matbransje, som også legger til rette for mindre matsvinn blant forbrukerne″Kjersti Toppe, Barne- og familieminister
Samarbeid gir resultater
Avtalen mellom matbransjen og regjeringen er den første i sitt slag. Flere andre land har sett til Norge for inspirasjon. For å lykkes med å halvere matsvinnet innen 2030, er det viktig med tett samarbeid på tvers av sektorer og bransjer for å unngå at matsvinnet forskyves i verdikjeden. Erfaringen så langt viser at god dialog på tvers av bransjer og sektorer, og et tett samarbeid mellom det offentlig og private, er avgjørende for å lykkes.
″Et eksempel på godt samarbeid er innføringen av supplerende holdbarhetsmerking, der en samlet matbransje i samråd med Mattilsynet tok i bruk felles ordlyd om "ofte god etter" på mange "best før"-merkede produkter.″Ingvild Kjerkol, Helse- og omsorgsminister
