Matbransjen fortsetter å redusere matsvinnet

Matsvinnet i matbransjen utgjorde totalt 173 100 tonn i 2021 som utgjør et årlig klimaavtrykk på ca. 0,5 millioner tonn CO2-ekv og et økonomisk tap på ca. 8 milliarder kroner. Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, som er utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet 450 000 tonn spiselig mat i Norge fra jordbruk, sjømatindustri, mat- og serveringsbransje, undervisnings- og omsorgssektoren og husholdningene i 2020/2021.

Tempoet må opp selv om første delmål er nådd

Fra 2015 til 2021 er matsvinnet i matbransjen som inkluderer matindustri, grossist, dagligvare og servering, er redusert med 14 % målt i kilo pr innbygger. Fordelt per ledd i verdikjeden har dagligvarehandelen redusert med 19 %, grossistleddet med 32 % og servering 17 %, disse har allerede nådd delmålet om 15 % reduksjon innen 2020, mens matindustrien har redusert med 6 % og ligger etter.

Les mer om resultatene fra kartleggingen her

Økt produksjon og omsetning påvirker resultatene

Mengden mat produsert i matindustrien økte med 9 % (SSB, 2022f), mens omsatt mat og drikke i dagligvarehandelen økte med 17 % (Nielsen IQ). Matsvinn i prosent av produsert mengde viser at det er 18 av 26 varegrupper som har redusert matsvinnet der smør/margarin, bearbeidet kjøtt og pålegg og søt hermetikk er mest redusert, mens matsvinnet er økt mest for ferskt kjøtt, knekkebrød, og pølser. Det er frossen og tilberedte frukt og grønnsaker sammen med frossen dessert som har høyest andel matsvinn.

I dagligvarehandelen er matsvinnet i prosent av omsetning redusert for samtlige varegrupper, der nedgangen har vært størst for varegrupper som er omfattet av nedprising som fersk ferdigmat, kjøttvarer og meierivarer. Det er fortsatt bakervarer, frukt & grønt og fisk som har høyest andel matsvinn.

I serveringsbransjen er matsvinnet beregnet som gram matsvinn per måltid og datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig i 2021 til å vise en utvikling, da det kun er 6 % av bransjen som har levert omsetningstall. Fra før vet vi at det er blandingsretter, frukt og grønt og bakervarer som er de største varegruppene.

De viktigste årsakene

Matindustribedriftene har oppgitt at flere av årsakene til matsvinnet er interne som uhell og feil i produksjon, men vi ser også at "feilslåtte prognoser" oppgis som en vesentlig årsak. I dagligvarehandelen er hovedårsaken til matsvinn at produktet går ut på dato eller har redusert kvalitet. Dette kan knyttes opp mot overbestilling, feilslåtte prognoser eller suboptimalt display av frukt og grønt som bakenforliggende årsaker. I serveringsbransjen er de tre vanligste årsakene at gjestene forsyner seg med mer enn de kan spise, at maten blir liggende for lenge i buffet eller disk og at porsjonsstørrelsene er for store.

Fortsatt potensial for mer donasjon

Kartleggingen viser at mesteparten av overskuddsmaten i matindustrien ble utnyttet i produksjon av ny mat (73 %), mens 20 % ble solgt til dumpet pris og 8 % donert. For dagligvarehandelen ble 84 % av overskuddsmaten nedpriset, mens resterende gikk til utnyttelse i egen produksjon og donasjon.

Flere gjennomfører tiltak i andre ledd

For matindustrien rapporterer 9 av 10 bedrifter at de har gjennomført tiltak for å redusere eget matsvinn, mens 6 av 10 har gjennomført tiltak i andre ledd av verdikjeden. Sammenliknet med tidligere, er dette en økning for begge tiltakstypene. Optimering av produksjonsprosessen samt donasjon av mat og salg av mat via ikke-ordinære salgskanaler er de interne tiltakene som ble hyppigst gjennomført i 2021, etterfulgt av opplæring av ansatte og optimert pakkeprosess. For å redusere matsvinnet hos kunde og forbruker, har tiltak knyttet til optimering av produktet for økt holdbarhet, økt informasjonsdeling med kunde og optimert emballasje for bedre holdbarhet, blitt iverksatt.

I dagligvarehandelen er ny teknologi tatt i bruk for automatiserte stekeplaner for brød og flere av kjedene har innført nedprising av gårsdagens brød. Alle kjedene har vært involvert i et bransjeprosjekt i regi av GS1 Norway og Matvett for harmonisering av datovarslingssystemer via QR-koder som skal inkludere dato, for å informere butikkene om varer som snart vil gå ut på dato eller hvor beholdningen er for stor i forhold til forventet salg. Salgsfremmende nedprisingssystemer eller markedsføring av nedprisede varer gjennom apper øker. Samarbeid fortsetter med leverandørene om push-salg av varer med kort dato eller for stor beholdning hos leverandørene

For serveringsbransjen er opplæring av ansatte, forbedrede rutiner og innføring av rutiner for måling og registrering av matsvinnet de viktigste tiltakene. I tillegg til å redusere størrelsen på tallerkener og porsjoner.

De som bor alene kaster mest og økonomi er viktigst

Forbrukerundersøkelsen ble gjennomført i mai 2022, og var et mer normalt år enn fjoråret, hvor svarene trolig var preget av pandemien. Resultatene viser at de som bor alene rapporterer å kaste mest mat per person og står for ca. 30 % av matsvinnet fra forbrukerleddet. Maten det oppgis å kastes mest av er brød, grønnsaker og meierivarer. Planlegging av innkjøp og måltider blir sett på som vanskelig. Den viktigste motivasjonsfaktoren for å kaste mindre mat er å spare penger og hele 9 av 10 oppgir at de alltid bruker sansene for å avgjøre om maten kan spises.

Veien videre krever økt samarbeid

Det er ni år til matsvinnet skal være halvert i Norge, noe som krever økt innsats i alle ledd. Det er positivt at matsvinnet er redusert for samtlige verdikjedeledd, men utviklingen varierer fra ledd til ledd. For å nå neste delmål om 30 % reduksjon i 2025 må arbeidet med å forebygge matsvinnet intensiveres i starten og slutten av verdikjeden, hos matindustri og forbruker. Dette er de to verdikjedeleddene som har hatt minst reduksjon i matsvinnet og som samtidig er de to største verdikjedeleddene målt i tonn.

Ett viktig veikart for arbeidet er de 10 prinsippene som ledende bedrifter i mat- og serveringsbransjen utarbeidet i 2021. Disse peker blant annet på at hele verdikjeden må ta et felles ansvar for redusert matsvinn i tillegg til å invitere forbrukerne med som en del av løsningen. Spesielt viktig blir det å påvirke holdninger og adferd blant annet knyttet til forventninger om stort utbud og varetrykk.