KuttMatsvinn-konferansen 2024

Med over 130 deltakere som representerte virksomheter fra hele verdikjeden for mat, myndigheter, kommuner, miljøorganisasjoner og influensere, ble KuttMatsvinn-konferansen arrangert 27. november i Næringslivets hus. Målet med konferansen var å presentere oppdaterte resultater for utviklingen i matsvinnet, synliggjøre arbeidet som har pågått for fullt siden matsvinnutvalget leverte sin rapport i januar i år og få innblikk i og en diskusjon rundt den kommende matsvinnloven.

Matsvinnlov med krav til aktsomhet

Landbruks- og matminister, Geir Pollestad, introduserte seg selv som den nye matsvinnministeren fra talerstolen. Hans hovedbudskap var at saken er tjent med å ha egen lov – Matsvinnloven – for å få nødvendig og fortjent oppmerksomhet. Statsråden ga inntrykk av å trives godt i sin nye rolle og vil bidra til å løfte temaet. Han påpekte at selv om alle er enige om målet, fører ikke dette nødvendigvis til høy prioritet hos alle parter. Derfor må både staten og næringen tilføre kraft og dynamikk, både ved å lage en egen lov som signaliserer et sterkt alvor og ved å forsterke og utvikle bransjeavtalen slik at den favner bredere både i privat og offentlig sektor. Når bedrifter og bransje viser et troverdig engasjement for å redusere matsvinn, vil det også smitte over på forbrukerne, tror Pollestad, som videre understreket at dokumentasjonsplikt er viktig, men at rapportering for rapporteringens skyld ikke har noen hensikt, for å unngå unødvendig byråkrati.

Matsvinnloven, som sendes ut på høring før jul, vil blant annet inneholde krav til aktsomhetsvurderinger samt til donasjon og nedprising på mat med kort holdbarhet. Det vil også bli hjemler for tilsyn og sanksjoner. Aktsomhetskravet vil gjelde både privat og offentlig sektor, men det vil bli ulike forventninger til store og små aktører.

Forventninger til lov innfridd

I den påfølgende panelsamtalen mellom medlemmer av matsvinnutvalget og den nye matsvinnministeren ble det klart at alle i panelet var enige om at regjeringens beslutning om å innføre et aktsomhetskrav er riktig vei å gå. Dette var også et av hovedgrepene i anbefalingene fra utvalget. Panelsamtalen forsterket inntrykket av at statsråden har lagt vekt på å ikke bidra til unødvendig byråkrati, samtidig som han var tydelig på at det blir krav om informasjonsplikt og at loven vil inneholde sanksjons- og tilsynsmuligheter. For miljøorganisasjone er det viktig at loven også vil regulere sanksjonsmuligheter.

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Statsråden signaliserte også at arbeid med å utvikle og forsterke bransjeavtalen kan iverksettes umiddelbart etter at loven sendes på høring og at det ikke er behov for å avvente resultatene fra en stortingsbehandling. Det var bred enighet i panelet om at lov, forskrift, bransjeavtalen og bransjeretningslinjer er verktøy som bør fungere gjensidig forsterkende på hverandre og anvendes klokt, og at samarbeid og erfaringsutveksling er viktig metodikk for å oppnå større og raskere resultater, også mellom privat og offentlig sektor. Alle barrierer som forhindrer kunnskapsdeling og som fører til svekket evne til å lage gode prognoser, må adresseres.

Det ble understreket at matsvinnreduksjon i dagligvare og servering så og si utelukkende fører til forsterket bunnlinje. Videre ble det poengtert at arbeid med matsvinn ikke forutsetter store investeringer og avanserte IKT-systemer.

Samtalen illustrerte godt hvor liten andel av matsvinnet som går til donasjon. Statsråden var tydelig på at mer mat kan doneres, samtidig som han advarte mot en utvikling der stadig mer av sosialhjelpen ble basert på gratis gaver fra næringslivet til folk med udekkede sosiale behov. Målet er egentlig ikke først og fremst å øke andelen donasjoner, men å forhindre at matsvinnet er så stort som det er.

Alle i panelet ga uttrykk for at det er mulig å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, dersom saken får tilstrekkelig momentum og oppmerksomhet. Videre reduksjon av matsvinn hos forbruker forutsetter både kunnskapsbygging og løsninger som gjøre det enkelt og bekvemt å redusere matsvinn.

Aktsomhetskravet kort fortalt

Tonje Hagen Geiran fra Wikborg Rein presenterte aktsomhetskravet i korte trekk, som sammen med bransjeavtalen er det anbefalte hovedgrepet fra matsvinnutvalget. De fleste tilsluttede virksomheter som har satt matsvinn i system, vil kunne imøtekomme et slikt krav. Det handler om en arbeidsmetode som systematiserer kartlegging, planer og tiltak i kombinasjon med et nytt punkt i avtalen om å utvikle beste praksis for å oppfylle aktsomhetskravet. På denne måten vil begge virkemidlene støtte hverandre gjensidig. Aktsomhetsvurderinger pålegger aktørene betydelig ansvar samtidig som man unngår detaljregulering og sørger for at virksomhetene gjør vurderinger om hvordan de kan påvirke matsvinnet både tidligere og senere i verdikjeden. Dette vil også sikre at forbrukerleddet blir inkludert.

Anbefalinger tatt ut i praksis

Matvett presenterte hvilke sektortiltak som allerede er iverksatt fra anbefalingene fra utvalget. En viktig barriere for redusert matsvinn i verdikjeden er feilslåtte eller usikre prognoser. Mer systematisk informasjonsdeling mellom aktørene i verdikjeden ble derfor foreslått av utvalget og en arbeidsgruppe i regi av Standardiseringsutvalget i dagligvarehandelen (STAND), har foreslått en ny standard for økt datadeling og hvor trinn 1) implementeres allerede i 2025.

En annen vesentlig årsak til at mat kastes i hele verdikjeden, er at den er gått ut på dato med flere bakenforliggende årsaker. Utvalget har prioritert "holdbarhet" som ett av de 10 anbefalte funksjonsområdene bestående av fire definerte tiltak hvorav to av dem er i ferd med å realiseres:

1) Forprosjekt med midler fra Landbruksdirektoratet for å systematisk kartlegge praksis for hvordan produsentene fastsetter holdbarhet samt undersøke om dagens regelverk og veiledning fra Mattilsynet er tilstrekkelig. Prosjektet ledes av Nofima, med Nibio og Matvett som partnere, og starter i januar.

2) Det andre prosjektet om holdbarhet, er igangsatt av STAND og handler om kartlegging av praksis for tredeling av antall holdbarhetsdager mellom produsent, grossist og butikk/ servering. Prosjektet ledes av Matvett med NORSUS som ansvarlig for kartlegging og starter i januar.

Matvett-utfordringen - Nudging som virkemiddel

I tråd med en av anbefalingene fra matsvinnutvalget har Matvett sammen med Nudgelab, Opinion og NORSUS i høst testet ut nudging som virkemiddel, med mål om å få et representativt utvalg nordmenn til å endre sine matkastevaner i løpet av åtte uker. Irmelin Bergh fra Nudgelab presenterte resultatene fra “Matvett-utfordringen”, der 300 deltakere har forsøkt å unngå å kaste tre mattyper de selv har bestemt seg for. Halvparten fikk daglige SMS-nudges for å sikre daglig bevissthet og for å oppmuntre til videre innsats. Alle deltakerne fikk beskjed om å legge en plan for gjennomføring ved å skrive ned hva de hadde bestemt seg for å ikke kaste, hvordan de skulle få det til og hvem de skulle fortelle det til.

Foreløpige resultater fra eksperimentet viser at 6 av 10 klarte å kaste mindre mat nesten hver dag og at 3 av 4 kastet mindre av andre matvarer i tillegg til de tre mattypene de hadde valgt. Rapporten med endelige resultater og anbefalinger til målet om videre skalering til en nasjonal kampanje blir klar i løpet av desember.

Matsvinnet er redusert med 21 prosent

Aina Stensgård fra NORSUS presenterte utviklingen i matsvinnet totalt og for de ulike sektorene i matbransjen og på husholdningsleddet. Det kartlagte matsvinnet i Norge utgjorde totalt 451 600 tonn i 2023, hvilket tilsvarer 82,3 kg matsvinn per innbygger og år. Mest matsvinn oppstår på husholdningsleddet, i jordbruket og matindustrien. Fra 2015 til 2023 er det estimert at matsvinnet er redusert med 21 prosent, målt i kg/innbygger. Den største nedgangen i matsvinnet de siste årene har skjedd hos dagligvarekjedene, i matindustrien og blant husholdningene.

Se egen sak om utviklingen i matsvinnet med tilhørende rapporter her

Tiltak som virker

Det er bedriftene som i stor grad driver arbeidet med matsvinnreduksjon fremover og det er nyttig å høre hvilke tiltak de mener har mest effekt. Matvett inviterte Norsk Kylling, Meny og Hurtigruten til en samtale om deres arbeid og fikk blant annet høre følgende gode eksempler:

• Norsk Kylling: Vi må ta i bruk ny teknologi for å unytte råvarene bedre. Vi har utviklet en ny skjæremaskin som sikrer mindre avkapp som tidligere har gått til dyrefôr og mer kjøtt til ferdigprodukt, i tillegg til at vi har innført en ny og bærekraftig kyllingrase som vokser saktere og har mindre dødelighet
• Hurtigruta: Kompetansepåfyll er avgjørende for å skape god forståelse og engasjement hos de ansatte. Dessuten må vi tenke sirkulær økonomi i alt vi gjør. Med vårt “Towards Zero Food Waste”-konsept lager vi for eksempel Mack brød basert på mask fra ølbrygging
• Meny: Nedprising og salg av To Good To Go har vist seg å være effektivt, men det er enda viktigere å lete etter tiltak for å sørge for at overskuddet ikke oppstår, som for eksempel ved innkjøp. Jeg vil også fremheve stekeplanverktøyet vårt som gjør det mulig å steke opp brød i butikk basert på faktisk etterspørsel, i løpet av ett år ble matsvinnet redusert med 38 % tilsvarende 1,3 millioner brød.

Hvordan få med kunde og gjest?

Sammen med Opinion har vi i Matvett gjennomført en innsiktsstudie med ulike undersøkelser og eksperimenter for å bli bedre kjent med hva gjester og kunder forventer, hvilke matsvinntiltak de imøtekommer og er med på for å kutte matsvinn og hva de er skeptiske til. Bakgrunnen for studien er erkjennelsen av at bransjen alene ikke vil nå målet, men er avhengig av å få med gjester og kunder på laget. Derfor må virksomhetene velge tiltak som kunder faktisk er villige til å bli med på. Det må overbevises at tiltakene fungerer og at bransjen genuint ønsker å redusere matsvinn, ikke bare øke egen fortjeneste.

Matsvinnreduksjon er samlende, forståelig og konkret og scorer høyt når folk blir spurt om hvilke tiltak de er med på for å bidra til økt bærekraft og klimavennlig forbruk. Men, mens hele 8 av 10 sier de er villige til å endre atferd og livsstil av hensyn til bærekraft, halveres tallet når de blir spurt om de vil gjøre det på tross av økonomiske eller praktiske ulemper. Nesten halvparten tviler også på bedriftens motiver. Det skal ikke bare lønne seg for bedriften å kutte matsvinn, de må vise at de ofrer noe på veien og gi noe tilbake, enten gjennom redusert pris på varer med kort holdbarhet eller tilby et godt alternativ hvis de reduserer utvalget på menyen, i buffeten og butikkhyllene.

I rapporten “Matsvinntiltak på lag med kunde og gjest” kan du lese mer om gjennomføring og funn fra innsiktsstudien og hvilke hovedtiltak og mer spesifikke sektortiltak som anbefales for å få kunder og gjester ombord.