Hvordan skal vi sammen halvere matsvinnet innen 2030?

Deler av matbransjen nådde første delmålet i 2020 om å kutte matsvinnet med 15 prosent, men samlet sett ble reduksjonen målt til 10 prosent for hele verdikjeden for mat inkludert forbrukerne. Det er lagt et godt grunnlag med Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn og viktige reduksjonstiltak er på plass. Mange bedrifter er med i arbeidet og tallene peker i riktig retning. Men nå må innsatsen trappes betraktelig opp og hver stein må snus for å nå neste delmål.

Løsninger Matvett mener det bør jobbes med

Samarbeid i verdikjeden for å sikre mer optimale prognoser og bedre informasjonsflyt er blant løsningene Matvett mener må til, i tillegg til mer bruk av teknologi og innovasjon for å skape sømløse og presise produksjoner og bedre vareflyt. I tillegg må gjesten og kunden involveres i gjennomføring av nye tiltak og innovasjoner, for å sikre forståelse og aksept for justeringer på for eksempel hotellbuffeten, i kantinen og i butikkenes utbud.

Hensikten med matsvinnseminaret på Kulturhuset i Oslo i juni var å diskutere med nøkkelaktører fra matbransje, myndigheter og relevante forbrukerstemmer hva som skal til fremover og hvordan vi sammen skal heve ambisjonsnivået . NORSUS, Matvett og Too Good To Go ga et bakteppe for diskusjonen med oppdaterte tall og status i arbeidet, og ved å peke på betydningen av Bransjeavtalen som et overordnet rammeverk samt hvor viktig samarbeid og mer åpenhet blir fremover.

Forbrukerne har ansvar, men må hjelpes

Hans Bårdsgård fra Nationen ledet panelsamtalen, som i tillegg til å adressere behovet for bedre prognoser og kommunikasjon i verdikjeden, i hovedsak dreide seg om forbrukernes rolle og hvordan matbransjen i større grad kan hjelpe kundene til å handle smartere og kaste mindre mat. Forbrukerne står nemlig for over 50 prosent av det kartlagte matsvinnet og Bransjeavtalen peker på at myndighetene og matbransjen sammen har et ansvar for å legge til rette for at forbrukerne halverer sitt matsvinn. Så utgangspunktet med Bransjeavtalen er solid, men tempoet må opp, flere bedrifter og forbrukere må med.

Panelet var enige om at innovasjon og teknologi er viktig, og at QR-koder på pakningene der holdbarhetsdatoen er inkludert vil bli en "game changer", men at det må være enkelt for forbrukerne å benytte verktøyene som utvikles og at generell matkunnskap må styrkes. Her kan både produsenter, dagligvarekjeder, influensere og Forbrukerrådet bidra.

Det var interessant at forbrukerstemmen ved Karen Elene Thorsen/fattigstudent stilte spørsmål ved at vi kan kjøpe avokado og jordbær året rundt i norske butikker, og hun mente det er bransjens oppgave å fortelle kundene sine at dette ikke er bærekraftig og at de dermed bør redusere utvalget av særlig frukt og grønnsaker når det ikke er i sesong. Inger Lise Blyverket fra Forbrukerrådet fulgte opp med å oppfordre kjedene til å ikke oppmuntre oss til å kjøpe mer enn vi trenger, blant annet ved å dulte på oss store forpakninger eller tre for to på samme ferske vare.

Signe B. Sæter fra NorgesGruppen var tydelig på at kundene ønsker stort utvalg og at det skal de få, men at kjedene må forstå kundenes behov og når de ønsker å handle for å sikre at tilbudet tilsvarer etterspørselen. Hun mente også at bransjen har ansvar for å veilede forbrukerne til å ta bærekraftige valg.

Panelet var stort sett enige om at det jobbes godt i Norge med tydelige reduksjonsmål og tiltak, selv om innsatsen må trappes opp, og at en matkastelov foreløpig ikke er nødvendig, men at langt flere både private og offentlige virksomheter må med for at neste delmål skal nås i 2025.

Opptaket fra seminaret kan ses her.