Gode matsvinnvaner i barnehagen

– Det lukter makaroni. Jeg elsker makaroni! utbryter Magnus (4). Det er tid for formiddagsmat i Hallénparken barnehage i Oslo. Store serveringsboller med makaroni i tomatsaus står på bordet. Adam (4) lemper forsiktig en skje over på tallerkenen sin.

– Hvis man ikke vet om man liker det, kan man bare ta litt, og smake først, forklarer han.

Konseptet «smaksporsjoner» er noe barnehagen jobber bevisst med, forteller pedagogisk leder Martine Elena Sørlie. Barnehagen gjør flere grep for å redusere matsvinnet (se faktaboks). Samtaler om å smake før man forsyner seg mer, er ett av dem, som tydeligvis har satt seg i ryggmargen til flere av barna.

Pilotprosjekt

Høsten 2024 var Hallénparken og fem andre barnehager i Oslo med på et pilotprosjekt i regi av Matvett, i samarbeid med Oslo kommune og NORSUS. Barnehagene veide matsvinnet sitt i to perioder, og registrerte det i en nyutviklet app fra Oslo kommune. Mellom veieperiodene testet de undervisningsmateriell fra Matvett: et e-læringskurs om matsvinn for de ansatte og et eventyr om mat og matsvinn for barna. Rapport med resultater fra pilotprosjektet og anbefalinger til videre arbeid finner du nederst i saken.

– Man møter seg selv i døra når man veier matsvinnet. Da ser vi konkret hva vi kaster. Det gjør det lettere å komme opp med tiltak, sier Ulla Krantz. Hun er barnehagestyrer i bydel Grünerløkka og tidligere styrer i Hallénparken barnehage.

Gode samtaler

På avdeling Kaktus, hvor Sørlie er pedagogisk leder, fikk barna være med på å veie matsvinnet.

– De syntes det var gøy å være med og veie, og å separere matsvinn fra matavfall. Det var de ikke vant til, forteller Sørlie.

Barna hjalp til å vurdere hva som skulle kastes i beholderen for «matavfall» og hva som skulle kastes som «matsvinn». Inspirert av informasjonsplakater fra Matvett, tegnet barna sine egne plakater som de hang opp over sorteringsbøttene. Særlig plakaten «matsvinn» ble full av tegninger.

– Alt vi tegnet satt i gang samtaler. «Hvorfor ble bananen så brun? Hva kunne vi ha gjort med den i stedet?», forteller Sørlie.

Miljø og økonomi

Siden Hallénparken ble miljøfyrtårnsertifisert på begynnelsen av 2000-tallet, har barnehagen hatt reduksjon av matsvinn høyt på agendaen. Sørlie trekker fram viktigheten av å ha en ledelse som er opptatt av matsvinn og annet miljøarbeid.

– Det er en del av hele praksisen vår hele tiden. Det er ikke bare temaarbeid innimellom, sier hun.

Ulla Krantz er opptatt av at både små og store skal få eierskap til miljøarbeidet, og vite hvorfor de gjør det de gjør. Derfor er ett av de viktigste matsvinntiltakene hun trekker fram, å sette av tid på personalmøter til å snakke om matsvinn og andre miljøfyrtårntema. Eksempler på samtaler kan være: «Hvordan oppbevarer vi pålegg så det holder seg?» «Hvordan snakker vi med barna om å forsyne seg litt av gangen?», og «Kan vi dele pålegg som det ikke spises mye av mellom avdelingene?». Krantz understreker at de ansatte også må være klar over de økonomiske kostnadene ved å kaste mat, som er ekstra viktige i en tid med budsjettkutt og stram økonomi.

– Ved å kaste mindre mat, fristiller vi penger til andre områder, sier hun.

Dyrking

Pedagogisk leder Martine Elena Sørlie mener det viktigste de gjør for å gi barna gode matvaner, er å være gode rollemodeller. Når jeg selv spiser, setter jeg ord på valgene mine: «Nå forsyner jeg meg med en liten porsjon og smaker først. Nam, dette var godt! Da forsyner jeg meg litt til». Det er viktig å gjøre det til noe positivt, ikke skape skam og dårlige følelser. Det skal være lystbetont å redusere matsvinnet. Krantz og Sørlie tror også at førstehåndserfaring med hvor maten kommer fra, gir barna mer lyst til å ta vare på maten. Gjennom årene har barna dyrket fram jordbær, poteter, sukkererter, tomater, salat og bønner i pallekarmer i barnehagen. De har også besøkt grønnsakshagen til Løkkabonden, som leverer lunsj til barnehagen, og fått plukke sin egen mat.

– Barna vil ikke at maten de selv har dyrket skal kastes og bli ødelagt, sier Krantz.

Reddet gulrot

Tilbake på avdelingen Kaktus, deler en gjeng med fire- og femåringer villig synspunkter på mat og matsvinn.

– Hva syns dere om å kaste mat?

Flere av barna rister kraftig på hodet. «Nei!», sier de. «Ikke bra!».

– Hvorfor det da?

– For det kommer rotter og spiser det. Og fluer, sier Adam (4) alvorlig.

– Hva kan man gjøre hvis man finner et skrukkete eple?

– Da kan man ikke spise det, sier noen.

– Jo, sier Ida (4). Man kan spise det. For inni syns jeg det er så godt. Man kan skrelle det og se inni.

Barna forteller om da de fant en gulrot som var litt brun og slapp, og pedagogisk leder Martine Elena Sørlie spurte dem til råds.

– Vi har et syn på barna som kompetente, og at de også selv kan komme fram til gode løsninger, sier hun.

Barna bestemte seg for å skrelle gulroten, og fant ut at den var helt fin inni. Gulroten ble delt i 15 små biter, én til hvert barn. Alle smakte og ga tommelen opp.

– Den var kjempegod! Forteller barna ivrig.

Ulla Krantz mener det er ekstra viktig å jobbe med matsvinn i barnehager og skoler fordi man ikke bare når ut til barn og ansatte, men til alle rundt barna. Det er mange voksne som må øve på matsvinn. Når barna lærer om dette i barnehagen, oppdrar de foreldrene når de kommer hjem.