Emballasjens betydning for reduksjon av matsvinn

Matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene i verden og vi kaster ca. en tredel av den maten som blir produsert. Bare i Norge kaster vi mat for minimum 22 milliarder kroner og målt i CO2 tilsvarer det en fjerdedel av klimagassutslippene fra norsk personbiltrafikk. Vi som forbrukere kaster i snitt 40,3 kg mat eller en av ti handleposer.

Vi kaster mest ferske bakervarer/brød, frisk frukt og grønt og blandingsretter/måltidsrester. Det gjelder hele verdikjeden. Mange av årsakene er knyttet til emballasje og mangel på kunnskap om holdbarhetsmerking og riktig oppbevaring av mat.

Mer miljøbelastende å kaste mat enn plast

Om vi må kaste et produkt som er defekt pga. for lite eller dårlig emballasje, utgjør det en mye større klima- og miljøbelastning enn at man bruker litt for mye emballasje til å ivareta det. Dagens matvarer distribueres over store avstander. Underveis må de tåle varierende temperaturer, midlertidig lagring utendørs, hard medfart under intern transport og lagring, robotisert håndtering, eksponering i lyssatte butikker med lang åpningstid og frakt hjem til huset.

Emballasjen beskytter produktet gjennom alt dette og gir nødvendig informasjon om holdbarhet, riktig oppbevaring og tilberedning. Samtidig må bransjen hele tiden være på hugget for å utvikle løsninger som er mindre ressurskrevende og som setter et lavere fotavtrykk, men da er det viktig å tenke helhetlig slik at mindre bruk av plast ikke fører til mer matsvinn enten i butikk eller hjemme i husholdningene.

Plastløfte et viktig incitament

Plastløftet oppmuntrer bedriftene til å begrense plastbruken og benytte alternative materialer der det er fornuftig, men dersom valget står mellom å redusere plastbruk og kutte matsvinn er det dokumentert at klimaeffekten er betydelig større ved å redusere matsvinn, fordi fotavtrykket knyttet til produksjon av mat er mye høyere enn ved emballasje som ofte står for mindre enn 10 %.

En av hovedårsakene til at forbrukerne kaster mat er at den er "utgått på dato", og økt holdbarhet er ifølge forbrukerundersøkelser det viktigste tiltaket bedriftene kan bidra med for at de skal kaste mindre mat. Det finnes flere eksempler på emballasjeløsninger som forbruker oppgir at fører til mindre matsvinn; mindre forpakninger, gode åpne/lukkeløsninger og supplerende holdbarhetsmerking med "Best før – ofte god etter" eller "ikke dårlig etter".

Etablering av Holdbarhetsprisen

Bakgrunnen for at Grønt Punkt Norge og Matvett gikk sammen om å etablere Holdbarhetsprisen i 2021 var å premiere mer bærekraftige emballasjeløsninger som tar like godt vare på maten som tilleggspris under Plastløftet. For å bli nominert, må emballasjeløsningen ha oppfylt minst ett av kriteriene i Plastløftet (reduksjon, design for gjenvinning, resirkulert materiale) i tillegg til at emballasjeløsningen gir flere eller uendret antall holdbarhetsdager, har smarte åpne/lukkeløsninger som tar bedre vare på innholdet eller bruk av smart merking som eksempelvis tips om oppbevaring før og etter åpning, supplerende merking med "Best før- ofte god etter".

Det jobbes godt i matbransjen med optimalisering av emballasjeløsninger og forebygging av matsvinn. Ny pakke- og emballasjeteknologi vil bidra til å forebygge matsvinn fremover. Bruk av teknologi som modifisert atmosfære, endring i pakkegassen i pakningen eller smartere åpne/lukke mekanismer er alle gode eksempler som øker holdbarheten på produktet. Fremover vil vi for eksempel finne avokado i butikken med dobbelt så lang holdbarhet takket være et belegg som sprayes på frukten. Emballasjens betydning er ikke bare noe bransjen bør være opptatt av, men vil være avgjørende for om maten til syvende og sist blir spist.

Vinnere av Holdbarhetsprisen i 2023 og 2022

BAMA vant holdbarhetsprisen i 2023 for "HoldbarSjekken", et innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) initiert av BAMA Bærekraft og innovasjon. Sammen med sin verdikjede har de utviklet et kunnskapsbasert testsystem for frukt, bær og grønnsaker for valg av riktig emballasje for optimal holdbarhet, redusert matsvinn og redusert bruk av plast. Utvalgte produkter har blitt testet uten f-pakk, i fiber og plast under ulike lagringsbetingelser med mest mulig realistisk «reisevei» og butikkoppholdstid. Juryen vektla i sin begrunnelse at det er ekstra positivt at BAMA har vektlagt forbrukerforståelsen av dette og håper metodikken spres i hele bransjen.

I 2022 vant GodtLevertGruppen Holdbarhetsprisen. I kampen om å vinne forbrukeren samtidig som maten skal tas vare på, kan det være utfordrende å både fjerne plasten eller dobbelt emballere. Forbruker er opptatt av at maten skal ha lang holdbarhet, samtidig som de ikke ønsker plastemballasje. Når det kommuniseres på emballasjen at plasten bidrar til å redusere matsvinn, bidrar det til å øke forbrukerens forståelse og aksept for at plast kan være nødvendig emballasje for å bevare holdbarhet. I juryens begrunnelse het det blant annet at GodtLevertGruppen arbeider aktivt med å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden. Dette gjør de blant annet ved å tilpasse størrelsen på pakningene slik at produktene de sender ut er lik mengden som står i oppskriftene, redusere emballasje på produkter der det er mulig og tilfører ekstra emballasje når det bidrar til å redusere matsvinn. De kommuniserer også at enkelte produkter er emballert for å forebygge matsvinn, noe som øker forbrukerforståelsen.