35 klare anbefalinger fra matsvinnutvalget

Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at med dagens reduksjonstakt når vi ikke halveringsmålet i 2030. Utvalget har derfor foreslått 33 forsterkede tiltak og virkemidler som har et beregnet potensial tilsvarende 75 prosent matsvinnreduksjon, halvparten av dette forventes oppnådd på forbrukerleddet. Utvalget anbefaler ikke én særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning.

Utvalgets hovedgrep

Hovedgrepet som foreslås er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.

75 prosent reduksjon i matsvinnet

Det kartlagte matsvinnet i Norge (2021) er på 450.000 tonn. Det er estimert at tiltakene og virkemidlene som utvalget foreslår har et samlet potensial tilsvarende 340 000 tonn, hvilket tilsvarer 75 prosent reduksjon av det kartlagte matsvinnet. Av denne reduksjonen er ca. halvparten forventet å oppnås i husholdningene, mens en femtedel vil oppnås i henholdsvis dagligvarehandel og matindustri. De siste 10 prosentene forventes utløst i de øvrige sektorene.

Utvalgets uttaler at arbeidet har vært en grundig og lærerik prosess og mener forslagene som legges frem både er helhetlige, fleksible og kunnskapsbaserte. Utvalget har vært enstemmig til alle tiltak og virkemidler som er foreslått bortsett fra tre særmerknader.

Framtiden i våre henders forslag til matkastelov har i tråd med mandatet, vært vurdert særskilt. Utvalgets flertall anbefaler ikke, blant annet med utgangspunkt i den faglige vurderingen av forslaget fra Miljødirektoratet, at det arbeides videre med Framtiden i våre henders (FIVH) forslag til matkastelov. FIVH har tatt dissens til denne beslutningen og er nærmere beskrevet i rapporten.

Viktigste tiltak og virkemidler:

1) Innføring av et aktsomhetskrav både for private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep som vil inkludere alle virksomheter som produserer, selger og serverer mat, men tilpasset virksomhetenes størrelse og type. Utvalget peker på at Matloven kan være et egnet sted å hjemle aktsomhetskravet og at det er behov for et tilsyn som sikrer at aktørene etterlever kravet.

2) Styrking av bransjeavtalen ved å inkludere offentlig sektor som part i avtalen, ved å innføre "beste praksis" for å oppfylle det foreslåtte kravet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og styrke rapporteringsplikten under avtalen.

3) Donasjonsplikt for sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter. Utvalget mener det er behov for å styrke virkemiddelbruken ytterligere for å sikre at donasjon finner sted der det er hensiktsmessig. Spørsmålet om donasjon reiser en rekke krevende problemstillinger. Utvalget anbefaler at det innføres en plikt til donasjon, og at innretning og omfang utredes videre.

4) Krav til nedprising av varer med kort holdbarhet fra alle dagligvarebutikker. Utvalget anbefaler at det innføres et krav om nedprising av produkter med kort holdbarhet som skal gjelde for aktørene på detaljistleddet i dagligvaremarkedet. Hvilke produktgrupper som skal være omfattet av nedprisingsplikten, samt når plikten til å sette ned prisen inntreffer for ulike produktgrupper, må utredes nærmere.

5) Økt og standardisert rapportering på matsvinn. For å styrke tilgang og kvalitet på data foreslår utvalget å styrke plikter knyttet til rapportering gjennom bransjeavtalen. Utvalget anbefaler at rapporteringsplikten skal utvides til å gjelde flere ved at avtalen utvides til å omfatte flere offentlige aktører, og ved å ta inn et nytt punkt som forsterker og presiserer kravene til rapportering på matsvinn under avtalen.

6) Revidert definisjon av matsvinn. Utvalget anbefaler å benytte samme definisjon på begrepet "matsvinn" som i EU for å lette samordningen av rapportering på data knyttet til matavfall og matsvinn. Utvalget foreslår videre å støtte anbefalingene fra arbeidsgruppen ledet av Miljødirektoratet, om at SSB bør stå for den nødvendige datainnsamlingen og statistikkutviklingen for matavfall. Utvalget mener SSB også bør bli bedt om å inkludere matsvinn i data som innhentes, på en hensiktsmessig måte.

7) Standardisert og økt datadeling. Utvalget har definert at det er behov for å utvikle en felles standard for utveksling av relevante data mellom grossist/dagligvare og næringsmiddelprodusenter på produktnivå, blant annet prognoser. For å sikre kontinuerlig forbedring skal nærmere definerte KPIer utveksles gjennom strukturert bilateral dialog. Tiltaket skal operasjonaliseres sektorvis via arbeidsgruppen i STAND og følges opp av koordineringsgruppen under "beste praksis" i bransjeavtalen.

8) Kunnskapsheving og involvering. Kartlegging viser at mangel på kunnskap og kompetanse er en av hovedårsakene til at det kastes spisbar mat i hele verdikjeden. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å heve kompetansen blant ansatte både i private og offentlige virksomheter, øke kunnskapen i befolkningen via jevnlige informasjonskampanjer og gjennom økt fokus på mat og matsvinn i lærerutdanning og undervisning.

9) Bruk av offentlige anskaffelser. DFØ har utarbeidet en veileder som har identifisert matsvinn som et sentralt tema og hvor kriteriet knyttes tett opp mot arbeidet som allerede foregår under bransjeavtalen. Styrkingen av bransjeavtalen som utvalget foreslår vil være viktige i oppfyllelse av tildelingskriteriene og vurderingene av disse for offentlige anskaffelser.

Arbeidsprosess

Utvalget har vært bredt sammensatt med organisasjoner som representerer hele verdikjeden for mat inkl. forbruker, forskningsmiljøer og en miljøorganisasjon, i tillegg til observatører fra ulike direktorater som blant annet har bidratt til faglig kvalitetssikring av utvalgets rapport innen sine ansvarsområder. Utvalget har fått bistand fra juridiske og samfunnsøkonomiske ressurser til vurderinger av foreslåtte tiltak og virkemidler.

Utvalget har valgt en metodikk der tiltak er blitt gruppert i ti funksjonelle tiltaksområder som enten er forslått realisert gjennom regulatoriske virkemidler, i form av en reforhandlet matsvinnavtale som foreslås til erstatning for dagens bransjeavtale, håndtert innenfor hver enkelt sektor eller fulgt opp på andre måter.

Utvalget har søkt å konkretisere hvert enkelt forslag, både når det gjelder hvilket problem forslaget skal løse, innenfor hvilken struktur tiltaket bør følges opp og på hvilken måte, og hvilket potensial tiltaket har. Det er gjort en vurdering av hvilken grad av sikkerhet som ligger til grunn for potensialanslaget, og hvor raskt tiltaket kan iverksettes.

Matvett har fungert som sekretariat for utvalget og har ført denne rapporten i pennen.