Plastemballasje sikrer bedre holdbarhet på mange matvarer
Riktig oppbevaring av mat er viktig for å unngå matsvinn, og emballasjen spiller en viktig rolle for å sikre god holdbarhet på mange matvarer. Plastemballasjens dårlige rykte skyldes først og fremst at mye plast er på avveie og at systemer for sortering og gjenvinning ikke er optimale, men plast er fremdeles det materialet som sikrer best holdbarhet på mange matvarer.
Matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene i verden og vi kaster ca. en tredel av den maten som blir produsert. Bare i Norge kaster vi mat for minimum 22 milliarder kroner og målt i C02 tilsvarer det en fjerdedel av klimagassutslippene fra norsk personbiltrafikk. Vi som forbrukere kaster i snitt 40,3 kg mat eller en av ti handleposer (2021).
Vi kaster mest ferske bakervarer/brød, frisk frukt og grønt og blandingsretter/måltidsrester. Det gjelder hele verdikjeden. Mange av årsakene er knyttet til emballasje og mangel på kunnskap om holdbarhetsmerking og riktig oppbevaring av mat.
Plast er mest egnet som emballasje
Det er først og fremst fordi vi vet at mye plastemballasje kommer på avveie at det er et behov for å tenke alternative løsninger. Plast i seg selv er en fantastisk ressurs hvis vi kan resirkulere og bruke den på nytt og er foreløpig det materialet som tar best vare på maten, særlig den som har reist langt og den som består av over 90 prosent vann samt med tanke på mattrygghet og sporbarhet.
Mer miljøbelastende å kaste mat enn plast
Om vi må kaste et produkt som er defekt pga. for lite eller dårlig emballasje, utgjør det en mye større klima- og miljøbelastning enn at man bruker litt for mye emballasje til å ivareta det. Dagens matvarer distribueres over store avstander. Underveis må de tåle varierende temperaturer, midlertidig lagring utendørs, hard medfart under intern transport og lagring, robotisert håndtering, eksponering i lyssatte butikker med lang åpningstid og frakt hjem til huset.
Emballasjen beskytter produktet gjennom alt dette og gir nødvendig informasjon om holdbarhet, riktig oppbevaring og tilberedning. Samtidig må bransjen hele tiden være på hugget for å utvikle løsninger som er mindre ressurskrevende og som setter et lavere fotavtrykk, men da er det viktig å tenke helhetlig slik at mindre bruk av plast ikke fører til mer matsvinn enten i butikk eller hjemme i husholdningene.
Eksperiment med TV2
Sammen med TV2 Matkontrollen gjennomførte vi i Matvett en undersøkelse for å se hva plast og temperatur har å si for holdbarheten på frukt og grønt. Vi plukket ut tre populære grønnsaker – gulrot, brokkoli og agurk. Grønnsakene ble lagt i romtemperatur og i kjøleskap, med og uten plast. For å sikre oss at det ikke var noe feil med en av pakkene, la vi ut to eksemplarer av hver. Etter ti dager sjekket vi grønnsakene.
Eksperiment om plastemballasje og holdbarhet
I kjøleskap med og uten emballasje:
- Gulrøttene i emballasje er sprøe og fine og smaker godt. Gulrøttene uten plast, derimot, er helt slappe.
- Det samme har skjedd med brokkolien uten plast. Her var væsketapet stort. Den med plast er helt fin.
- Agurkene som har ligget i kjøleskapet er faste, men her har de begge fått frostskader. Det er jo en utfordring med agurk, den skal egentlig ligge på kjøkkenbenken.
I romtemperatur med og uten emballasje:
- Gulrøttene i emballasje har fått noen flekker her og der, men de er fremdeles sprø og har mistet lite fukt. De uten plast er helt inntørket
- Noe som definitivt har mistet fukt, er brokkolien uten plast, den er redusert til halv størrelse, mens brokkolien med plast er blitt råtten og muggen.
- Agurken med plast er helt fin og den uten var bedre enn vi hadde fryktet, men litt mindre saftig enn den med emballasje
Konklusjonen er at temperatur er veldig viktig for god holdbarhet på grønnsaker, men at plasten er med på å beskytte, særlig mot tap av væske. Det er viktig å huske på at grønnsaker er ferskvare og at ti dager uansett er lenge å oppbevare dem hjemme.