Bli en mester i Matvett
Kaster du mye mat som burde vært spist? Da er du nok ikke alene. Det er ikke så veldig vanskelig å bli en mester i Matvett, og hvis vi alle gjør en innsats, kan vi nå målet om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Vi håper du finner gode tips og inspirasjon her på matvett.no.
Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste noe særlig mat i det hele tatt hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre på å sjekke om maten fremdeles er bra.
Hva er matsvinn?
Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger. Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode i en pastasaus.
Hvorfor kaster vi så mye mat?
For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av måltidsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt.
Gradvis har vi blitt mer kravstore til kvalitet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av raske løsninger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne oss med mer mat enn vi spiser og vi tar ofte ikke vare på restene.
"Best før" og "siste forbruksdag"
Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med "siste forbruksdag", kontra mat som ofte holder seg lenge etter at "best før"-datoen har utløpt.
Nesten all mat er merket med "Best før" og denne merkingen opplyser når produsenten mener maten er på sitt beste, og ikke at den er dårlig etter at datoen er passert. Supplerende holdbarhetsmerking med "Ofte god etter" og "ikke dårlig etter" oppfordrer dessuten til å bruke sansene på "best før"-merket mat som har gått ut på dato.
Hvordan kaste mindre mat?
Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har. Vi tenker nok ikke så ofte over det ressursuttaket som finner sted på veien fra maten blir laget til vi har den servert på bordet.
Visste du at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken og kanskje til og med i søppelbøtten.
Bruk sansene og fornuften før du kaster hele kjøttstykker, røkt kjøtt, alle meieriprodukter, frukt og grønt og brød.
Det er ikke så vanskelig å endre rutinene som gjør at du kaster mindre mat. Finn de rutinene som passer best for deg og din familie.
Tips til å kaste mindre mat
- Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.
- Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
- Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.
- Sett en "bruk meg først"-boks midt i kjøleskapet med mat som har kort holdbarhet.
- Innfør en restedag i uken der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
- Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
- Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på "best før"-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.
- Tenk alternativ bruk av mat som ikke er fersk. Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Sjekk ut måltidsplanleggeren her på matvett.no.
- Hvis du har gjester, rydd bort det som er igjen av maten og la oppvasken stå.
