Alle må bidra til å løse matsvinnfloken
Vi kaster mat for mange milliarder kroner per år i Norge. Dette er ikke bærekraftig, verken for lønnsomheten, miljøet eller av etiske årsaker. Et av FNs bærekraftmål er at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Norske myndigheter har også skrevet under på dette målet, som vi alle må bidra til å nå. I tillegg har vi en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn i Norge med det samme målet.
I følge FN kastes en tredel av all maten som blir produsert, og de har også beregnet at verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues.
Matproduksjon er ressurskrevende
Verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent av klimagassutslippene, og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer. Matsvinn alene, står for ca. 8 prosent av de samme utslippene, og ville vært verdens tredje største land når det kommer til denne type forurensning. Det er ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres, selges og lages, blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall i etterkant. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det derfor viktig å få redusert matsvinnet.
Matsvinn på dagsorden
I samarbeid med myndighetene har matbransjen, gjennom Matvett, satt matsvinn på dagsorden med kunnskap og tiltak og har oppnådd en svinnreduksjon i matbransjen på totalt 19 prosent per innbygger fra 2015 til 2022, i tillegg til reduksjonen på 12 prosent som ble oppnådd mellom 2010 og 2015. Likevel kaster vi fremdeles mat for minimum 22 milliarder kroner i Norge. Dette tilsvarer 385 000 tonn mat eller CO2-utslipp tilsvarende nesten en fjerdedel av vår personbiltransport. Forbrukerne har redusert matsvinnet med mer enn 6 prosent siden 2015 og står for ca. halvparten av matsvinnet i Norge. Disse tallene er fra matindustri, dagligvarehandel, hoteller, kantiner og forbrukerne og inkluderer ikke restauranter, offentlig virksomheter eller landbruk og sjømatindustri. Forbrukerne står for 58 prosent av det matsvinnet som kartlegges.
Vi har alle et ansvar
Vi har alle et ansvar for å ta vare på maten. I dag er nesten alle matvarer merket med "best før", som betyr at vi bør bruke sansene for å sjekke om den fremdeles er bra etter utløpsdato. Vi kan enkelt endre vår matkasteadferd ved å planlegge innkjøpene bedre, oppbevare maten riktig, porsjonere ut fra magemål, bruke opp restene og tenke alternativ bruk av råvarene hvis de endrer karakter. Vi må bli flinkere til å utnytte ressursene ved å spørre oss om hva vi har i skapet og ikke bare hva vi har lyst på til enhver tid. Sjekk ut matvettreglene her
Bransjen kan bidra på sin måte gjennom samarbeid i verdikjeden og med forskningsmiljøer om bedre måter å produsere maten på, mer optimal emballering og alternative måter å tilberede og selge maten på. Alle dagligvarekjeder priser i dag ned matvarer med kort holdbarhet for å unngå svinn, og det finnes flere salgsalternativer for mat som av en eller annen grunn ikke kan selges gjennom ordinære kanaler. Eksempler på dette er Holdbart.no og Too Good To Go.
Norske myndigheter og matbransjen tror på samarbeid og frivillige ordninger for å nå FNs bærekraftmål om å halvere matsvinnet innen 2030. Nå samarbeider myndighetene og hele verdikjeden for mat - fra jord og fjord til bord - om en frivillig, forpliktende bransjeavtale, der målet er det samme som i FN.
Bli med på #KuttMatsvinn2030 du også. Send oss en epost på info@matvett.no.