Matkastebordet illustrerer det vi forbrukere kaster av mat hvert år, 42 kg

Vi er alle enige om målet: Vi skal ikke lenger kaste mat i Norge. En matkastelov er ikke en effektiv løsning for å få bukt med matsvinnet. Systematisk samarbeid på tvers av sektorer og bransjer bringer oss raskere i mål og det er dette som ligger til grunn for bransjeavtalen om redusert matsvinn.

Den mest effektive veien til målet
Samarbeid mellom myndighetene og alle aktørene på tvers av verdikjeden for mat i Norge har vært et suksesskriterium i arbeidet med matsvinn siden 2010. Resultatet fra samarbeidet viser at matsvinnet i Norge er redusert med 12 prosent i perioden 2010-2015. Siste års kartlegging viser en ytterligere reduksjon på 4 prosent fra 2015 til 2016. Matbransjen er godt i rute med å nå målet i bransjeavtalen om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Dette er i tråd med FNs bærekraftmål 12.3 om å halvere matsvinnet i dagligvarehandelen og hos forbrukerne, men i Norge er vi enda mer ambisiøse, fordi hele verdikjeden er inkludert i det samme målet.

Gjennom bransjeavtalen vil alle milepælene som er foreslått gjeldende i en mulig matkastelov innfris.
Matbransjen har gjennom avtalen forpliktet seg til å:

  • kartlegge omfanget og sammensetningen av matsvinnet
  • innføre svinnreduserende tiltak
  • bidra til donasjon av overskuddsmat
  • sørge for best mulig ressursutnyttelse av maten som går til spille

Regjeringen på sin side har forpliktet seg til å:

  • ta imot og sammenstille rapportering
  • arrangere årlige koordineringsmøter mellom partene
  • være pådriver i arbeidet både overfor private husholdninger og næringslivet

Bransjeavtalen er med andre ord innrettet til å løse de utfordringene tilhengerne av en matkastelov mener den skal regulere. Dessuten virker den stimulerende for samarbeidet om å finne løsninger på tvers av verdikjeden for mat. Dette er nødvendig for å lykkes med å kutte matsvinnet. Innføring av en matkastelov er derfor ikke veien å gå.

Det finnes en stor vilje i matbransjen til å jobbe systematisk med å både forebygge og redusere matsvinnet. Mange ledende matindustribedrifter, alle dagligvarekjedene og mange kantine- og hotellkjeder har tilsluttet seg målene i bransjeavtalen, og resultatene viser seg allerede. Flere aktører har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen.

Gjennom vårt tette samarbeid med virksomheter i hele verdikjeden ser vi tydelig hvordan en frivillig ordning som bransjeavtalen virker som en inspirasjon og et incentiv for innovasjon og nytenkning for å løse utfordringene med matsvinn, sier Daglig leder Anne-Grete Haugen i Matvett.

Et påbud vil ikke gi styrket effekt
Et påbud om å donere overskuddsmat eller sekundært sende den til dyrefôr er ikke en fornuftig tilnærming til problemet med matkasting. Matbransjen har bidratt med over halvparten av midlene til å drifte Matsentralen i Oslo som bare i fjor delte ut 2,4 mill. måltider. I løpet av det siste året er det opprettet matsentraler både i Bergen, Bodø og Tromsø, og flere andre er på trappene. Disse mottar mer mat enn noensinne fra matindustribedrifter og grossister.

Noe av overskuddsmaten har kort gjenværende holdbarhet og rekker ikke turen innom en matsentral. Gjennom Matsentralen Norge har matbransjen derfor bidratt til å opprette Matsentralen Direkte, som vil redistribuere mat direkte fra butikk til veldedige organisasjoner lokalt. Dette arbeidet er finansiert av matbransjen selv.

Redistribusjon av overskuddsmat til dyrefôr er kun mulig for brød, frukt og grønt på grunn av lovgivningen på området og bidrar ikke til en helhetlig løsning. Det er mye viktigere å tenke alternative løsninger som nedprising, salg av gårsdagens brød, omplassert frukt og grønt, eller legge til rette for innovasjoner og gründerbedrifter som kan skape nye verdier ut av utfordringen vi står overfor. Appen «Too good to go er et godt eksempel på en løsning på matsvinnutfordringen.

Forbrukerne er nøkkelen
Forbrukerne står for det meste av matsvinnet (61%). En matkastelov vil dermed ikke ha effekt på den største delen av matsvinnutfordringen. En helhetlig satsning inn mot skole og barnehager for å heve barn- og unges kunnskap, er mer formålstjenlig og riktigere bruk av ressurser enn et forbud rettet mot en matbransje som allerede er på god vei mot å nå målet vi alle er enige om. Tiltak overfor forbrukerne er i tillegg innlemmet som en viktig del av bransjeavtalen.

Norge går foran
I Norge ligger vi et hestehode foran de fleste andre land, nettopp på grunn av den helhetlige tilnærmingen til utfordringen og organiseringen av alle tiltakene og arbeidet i den frivillige, men forpliktende bransjeavtalen. En matkastelov er derfor ikke veien å gå og vil snarere ha mindre effekt i forhold til å nå målet og som vi allerede er på god vei til å nå.