«Best før» betyr ikke dårlig etter

Hvert år kaster vi nordmenn store mengder mat som vi lar forfalle i kjøleskapet før vi får spist den opp. Vi tenker ikke over hvor stort det opprinnelige råvareuttaket er når vi «rydder» i skapet og heller ut melk, kaster brød eller brune bananer. Det trengs for eksempel 1000 l vann for å produsere én liter melk. Dine forbruksvaner spiller en rolle.

 

«Utgått på dato» betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med en «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. Denne merkingen opplyser når produsenten mener at maten er på sitt beste, og ikke at den er uspiselig eller dårlig etter at «best før» datoen er gått ut. Bruk sansene dine før du kaster. Hvor store marginer de forskjellige produsentene opererer med varierer, men det er lov å selge mat som har gått ut på «best før» etter at den har utløpt, og det sier noe om at det bare er tull å kaste mat uten å sjekke om den er dårlig.

Etter at pakningene er åpnet reduseres holdbarheten pga. oksygentilførsel. Pakk maten godt inn og få den raskt i kjøleskap, så forlenges holdbarheten en stund – avhengig av produkt, hygiene og temperatur (kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader). Igjen bruk sansene! Mer informasjon om hygiene og holdbarhet finner du på matportalen.no.

Dette bør du vite om holdbarhet:

  • Alle meieriprodukter er merket med «best før» og holder ofte i flere uker etter at datoen er passert. Disse kan du smake på uten at det er farlig, for å sjekke kvaliteten.
  • Ost holder seg som regel mye lenger enn holdbarhetsdatoen og blir ofte bedre. Noen lagrer edamerosten et år, fra jul til jul. Mugg på hard ost kan skjæres vekk, på mykere oster og smøreoster bør osten derimot kastes hvis den er muggen.
  • Hele brød som ikke er ferske kan du ha litt vann på og legge i varm ovn i noen minutter – og brødet blir så godt som «nytt». Muggent brød bør du derimot kaste.
  • Slappe grønnsaker og salat blir sprø og fine etter et kaldt vannbad.
  • Mye kjøtt holder lenge hvis du oppbevarer det kaldt og tett, men det er forskjell. Oksekjøtt blir bare bedre og mørere når utløpsdatoen nærmer seg, men pass på fargen; kjøttet blir gråbrunt og konsistensen blir slimete når prosessen har gått for langt, og svinekjøtt blir mørkere i fargen. Kjøttet skal ikke ha søtlig emmen lukt.
  • Fersk fisk holder fint noen dager i kjøleskap hvis den er pakket tett og du passer på at temperaturen i kjøleskapet ditt holder mellom 2-4 grader. Legg fisken nederst der det er kaldest. I dag er mye fisk vakuumpakket og emballasjen bidrar til god holdbarhet på fisk. Fisk som begynner å bli dårlig får en sur og kraftig lukt.
  • Kylling er lettbedervelig. Kjøtt som lukter surt skal ikke spises! Husk at vakuumpakket mat lukter når du åpner uansett, pga. gasstilførsel under pakning, men lukten avtar raskt når kjøttet er spiselig. Kjøttdeig, kjøtt i terninger og strimlet kjøtt av kylling og svin skal alltid gjennomstekes. På hele kjøttstykker av storfe, får og vilt er det nok at overflaten stekes godt, for det er der bakteriene finnes.