Her kan du se hva du faktisk kaster av fullt spiselig mat i løpet av et år. Dette bordet er dekket med 42,1 kg ulike matvarer, sammensatt slik en gjennomsnittsnordmann kaster det. Mye er rene råvarer som brød, frukt og grønt, og en del er pålegg og middagsrester som pasta, ris og kjøttgryter.

Matkastebordet, som er utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Matvett, er satt sammen på bakgrunn av en detaljert sortering av folks matavfall. Slik kartlegging er en viktig del av Matvetts arbeid, for det er først når vi kan dokumentere hva og hvor mye som kastes at vi kan utfordre hverandre til å tenke oss bedre om hvordan vi forbruker mat.

Viktig kommunikasjonstiltak

Matkastebordet er et viktig kommunikasjonstiltak for å bevisstgjøre forbrukerne om konsekvensene av matkasting økonomisk, miljømessig og etisk, og viser omfanget og sammensetningen av den maten som en gjennomsnittsnordmann kaster hvert år. Mye er rene råvarer som brød, frukt og grønt, fisk og kjøtt og en del er middagsrester som pasta, ris og kjøttgryter. Denne form for dokumentasjon av hva og hvor mye som kastes, har åpnet dialog med forbrukerne, og flere har blitt utfordret til å tenke på hvordan de best tar vare på maten. Utstillingen benyttes som kommunikasjonsaktivitet på mat- og musikkfestivaler, bransjearrangementer, til bevisstgjøring av ansatte i ulike bedrifter og på kommunale miljødager med mer.

«Matkastebordet» er blitt et begrep og har de siste årene dukket opp mange steder i Norge. Brosjyrene «Ta vare på maten» er blitt delt ut i forbindelse med utstillingen sammen med en quiz om matsvinn. Flere avfallsselskaper, kommuner og universiteter/høyskoler har stilt ut matkastebordet på sine miljødager. For eksempel har Renovasjon i Grenland og Grønn Hverdag/Framtiden i våre hender vist bordet i 5 år på matfestivalen «Mersmak i Skien», og har nådd mer enn 20 000 mennesker med budskapet om å ikke kaste mat. På de ulike arrangementene matkastebordet har vært vist, har det ofte vært servert restematretter eller matvarer som er gått ut på «best før». Dette for å fokusere på at «best før» ikke betyr «dårlig etter», og for å få i gang en prosess som skal gjøre forbrukerne tryggere på egne sanser og på sikt endre måten vi tar vare på maten vår.

Totalt har det blitt arrangert minimum 34 matkastebord siden det ble utviklet i 2012, og mer enn 38 000 mennesker har fått informasjon om hvor mye vi kaster og hva de kan gjøre for best mulig å ta vare på maten. Godt samarbeid med ulike aktører har vært avgjørende for å kunne gjennomføre matkastebordene.

Dette kastet vi i 2015

  • 13 kg gryte- og tallerkenrester
  • 11,3 kg frukt og grønnsaker
  • 5,5 kg brød
  • 3,1 kg kjøtt- og fiskeprodukter
  • 2,7 kg meieriprodukter
  • 2,5 kg andre bakervarer
  • 3,9 kg diverse/ikke identifiserbare rester

For tips og råd til hvordan Matkastebordet skal settes opp kan du ta kontakt på ams@matvett.no